NÅR DU MÅ HA ALKOHOL

God lørdag folkens<3 i dag tenkte jeg å snakke litt om alkohol- jeg vet ikke om jeg har skrevet så mye om det temaet på bloggen før, så det tenkte jeg å gjøre nå. Jeg er jo for at man skal bryte tabuer, og jeg vet alkohol er et tabu for mange- derfor velger jeg å være åpen om det også. For kanskje sitter noen der ute og føler seg alene, eller dårlig pga dette og da er det godt og lese om noen som har det på samme måte. Det er uansett ikke noe å skamme seg over.

De siste årene har alkohol preget hverdagen min mye, da jeg som regel drikker når ting er vanskelig men også når jeg har det ok, eller har de bra. Jeg har alltid fått høre at jeg må være forsiktig da alkoholisme kan være arvelig, men har vel aldri tatt det særlig på alvor. De første årene etter jeg ble myndig drakk jeg veldig sjeldent, men så har det bare ballet seg på de senere årene. Å jeg ender alt for ofte opp med å drikke meg fra sans og samling. For har jeg først begynt, er det ektremt vanskelig å slutte mens leken enda er god!

Å nå føler jeg at jeg må ha alkohol for en hver anledning: om jeg er glad, om jeg har det dritt, om jeg skal til psykologen, om jeg skal ta en telefon jeg har gruet meg til- ja egentlig alkohol for en hver anledning. Det er den forbanna rusen jeg higer etter, og som jeg ikke klarer å motstå. I periode drikker jeg veldig mye, og i andre perioder kan jeg gå lang tid uten. Nå er jeg inni en periode der jeg drikker veldig mye igjen. Har jeg blitt avhengig? Jeg vet ærlig ikke, jeg vet bare at det rus suget er stort, og at det er noe jeg veldig ofte higer etter. Det å bare flykte fra virkeligheten, og for en stund kjenne at alt er bra- hvis det ikke går motsatt vei da, for det kan det også fort gjøre. Jeg føler jeg bare MÅ ha alkohol.

Jeg vet at det er lett å bli alkoholiker, og det er så klart ikke noe jeg ønsker å bli. Jeg har virkelig sett på nært hold åssen det er, så egentlig så burde jeg vært skremt og holdt meg unna. Men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig, vanskelig å holde seg unna- det behovet for å flykte er så stort at jeg sjeldent klarer å stå imot. Jeg må bare ha det. Dessuten blir jeg mer pratsom og åpen av det, noe som kommer godt med i mange sammenhenger..

I perioder har jeg vært bekymret selv, ønsket hjelp for det og tenkt at “det her kan ikke fortsette”, men så fort jeg ikke er fyllesjuk lenger så tenker jeg “herregud, jeg har jo ikke et alkoholproblem liksom”. Men så er det jo ikke akkurat normalt og trenge alkohol til en hver anledning heller. Er det vel? Jeg vil jo ikke bli avhengig, samtidig som jeg ikke klarer å gi slipp på den følelsen det gir.

Noen som kjenner seg igjen?

-Mona Marlene

1 kommentar
    1. Trist at du regulere følelser m alkohol. Henge d sammen m at du slite med den borderline diagnosen…?:( kan kjenne meg igjen nokon ganger. Drikk når eg e ensom.. men veldig godt at du blogge meir nu……:) like bloggen din godt

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg