EN OPPDATERING

God kveld, lenge siden sist. Hvordan er det med dere? Jeg håper dere har det bra og at dere har gode dager! I skrivende stund ser jeg på home and away og drikker rusbrus- det er jo tross alt fredag.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet noe her, så jeg tenkte å skrive en liten oppdatering siden jeg har fått noen kommentarer mens jeg har vært borte.

Jeg har det greit- på grensen til bra. Jeg kan ikke huske sist jeg følte det på samme måte- det må ha vært mange år siden. Jeg trodde ikke jeg kom til å si dette på ganske mange år til, jeg trodde rett og slett ikke at jeg skulle få det greit- på grensen til bra, på mange år til. Etter mange år med mørke og depresjon har livet endelig fått litt farger igjen- jeg kan til og med glede meg til ting. Livet er ikke bare sort hvitt slik det pleier. Jeg kan til og med kjenne litt mer på at jeg lever, og ikke bare overlever- selv om jeg innimellom føler at både jeg og livet er uvirkelig.. Jeg har det ok i hverdagen. Livet er enda ikke perfekt, jeg har fortsatt mange vonde og syke tanker- men det styrer ikke hverdagen min akkurat nå. Jeg er ikke deprimert nå, jeg er ikke redd når jeg skal sove og de vonde tankene tar ikke overhånd. Nesten for godt til å være sant. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en god periode slik jeg har nå, det må ha vært for mange år siden før jeg ble syk. Jeg har heller ikke tanker om å dø, nå er det motsatt: jeg er mer redd for å dø enn å leve. Å det trodde jeg aldri jeg skulle si, i alle fall ikke på veldig mange år til.

Jeg setter enormt pris på en slik periode, for det har jeg ikke hatt siden jeg ble syk. Jeg aner ikke hvor lenge dette vil vare, og det er skummelt å ikke ha det jævlig. Jeg vet jo tross alt ikke hvordan det er å ha det bra- det er faktisk skummelt å ha det bra når man ikke er vandT til det. Jeg er blant annet livredd for å miste de rundt med fordi jeg har det bedre. Å det er nesten så jeg ikke tør å si det høyt i frykt om å jinxe hele greia.

Jeg har begynt å trene- 3-4 dager i uken. Så det er det som opptar dagene mine. Er det noe som fortsatt er like ille så er det synet på egen kropp. Jeg hater kroppen min, derfor har jeg begynt å trene og legge om kostholdet- vil man ha endring må man jobbe for det, enkelt og greit. Det er jævlig vanskelig, men jeg skal klare det. Akkurat nå er kroppshatet sterkere enn alt annet. Det hjelper ikke sitte på ræva og spise dritt, hvis man vil ned i vekt og få en kropp man er komfortabel i. Da må man faktisk gjør en innsats slik jeg har begynt med nå. Jeg håper at trening etter hvert også kan gi meg glede, og at det  ikke bare forblir en tvang. Det gjennstår å se.

Jeg blogger ikke rett og slett fordi jeg ikke har noe å blogge om, jeg har det ikke jævlig om dagen og dermed blir temaene mindre. Jeg aner ikke hva jeg skal skrive om. Jeg er ikke vand til å ha det sånn som dette. Å hva skal jeg liksom skrive om om jeg ikke har det vanskelig?

Jeg vet ikke hvordan det vil bli med bloggingen fremover, så hvis dere vil følge meg videre kan dere følge meg på Instagram:  monamarlenelund, der kommer jeg også til å være ganske personlig om hvordan ting er.

Jeg ønsker dere alt godt!

-Mona Marlene

 

 

2 kommentarer
    1. Hva med å skrive litt om dette med selvbilde og kropp? Kanskje jobbe konkret med det, dele tanker og erfaringar osv. Et slags prosjekt-hva gjør det bedre/verre, finne mestringsstrategier osv.
      Sunn mat og trening er absolutt bra, bare det gir deg mer enn kun mer fokus på utseende.prøv å fokusere på hvordan kroppen fungerer og ikke bare hvordan den ser ut. Blir du sterkere, raskere, sprekere? Osv
      Litt dumt hvis du bare kan blogger når ting er vanskelig. Noen positive innlegg er også gode å ha 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg