EN HJERTESKJÆRENDE FILM

I går var meg og støttekontakten på kino og så en ny film som har kommet ut. Den het Systemsprengeren og er tysk. Jeg hater vanligvis å se på filmer som ikke er engelske eller Norske, men den var så bra at jeg helt glemte at den var tysk.

Filmen handler om 9 år gamle Benni, et veldig krevende og utagerende barn. Hun har vært slik helt siden barnehagen. Hun flytter fra fosterhjem til ulike instutisjoner for barn. Det er nemlig ingen instutisjoner som vil ha Benni så hun ender ofte opp på et krisehjem for barn. Benni er ekstremt voldelig og stygg i munnen til alle hun møter. Hun sier de styggeste ting, slår, sparker, spytter, skriker og truer med kniv. Hun bli utvist fra skolen gang på gang, pga vold og utagerende atferd. Hun blir også innlagt på sykehus etter de verste utbruddene- der blir hun reimet fast og gitt beroligende sprøyter. Altså dette er snakk om en liten jente på 9 år!! Det er ganske drøyt.

Hun møter etter hvert  en fantastisk mann- som har til oppgave å følge henne til skolen, men oppgaven hans blir mye mer enn det.. Han takler Benni, og gir seg ikke.  Benni blir veldig knyttet til mannen, og han sliter med å være profesjonell så han sier etter hvert at han ønsker å si opp jobben. Benni vet hvor han bor, og dukker stadig opp der.

Det er spesielt en veldig voldsom scene i filmen, der Benni lar sinne sitt gå utover et lite barn. Det gjorde vondt å se på. For tar man Benni i ansiktet så klikker det for hun. Hun har visst opplevd noen traumer som barn, som gjør at hun ikke takler å bli tatt i ansiktet. Dette går hardt utover barnet som havner på sykehuset. Og dermed gikk sjansen hennes til å flytte tilbake til fosterhjemmet som egentlig var planen- i vasken.

Jeg satt med mange tanker gjennom filmen: for hvordan takler man egentlig et slikt barn med så kompleks atferd? Hvordan takler man en unge som er voldelig og truende- og til fare for andre mennesker, da spesielt barn? Hun kan jo åpenbart ikke bo i fosterhjem med andre barn. Hvordan kan man hjelpe et slikt barn lurer jeg på. Det er ingen som orker henne, hennes mor orker til og med ikke ha henne. Fosterhjemmene gir opp, de aller fleste instutisjoner sier nei. Hun er det man kaller for et vanskelig barn- et barn med atferdsvansker. For hun er vanskelig, vanskelig å håndtere, vanskelig å forstå. Hun er uforutsigbar, og det kan klikke for henne av den minste lille ting. Det er klart at hun har det også ekstremt vanskelig, det er jo åpenbart. Det er jo en grunn til at hun er som hun er. Men allikevel, så er det ikke greit å oppføre seg slik Benni gjør. Jeg skjønner hvorfor filmen heter Systemsprengeren, for hun sprenger alle systemene.

Det er vondt å se et lite barn ha det sånn som Benni, det er vondt å se at mennesker ikke orker henne og etter hvert gir henne opp. Det er vondt å se at ingen barn vil være sammen med henne. Og det er vondt å tenke på at det faktisk finnes slike barn som Benni. Barn som ingen vil ha. Barn som har det så vanskelig at de BLIR vanskelige.

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort selv om jeg hadde fått et slikt barn med slike utfordringer- jeg hadde nok ikke taklet det. For det krever profesjonelle folk til å takle slik ekstrem atferd.

Jeg anbefaler alle å se filmen. Den er sterk, rørende, trist, vakker, sår og vond på samme tid. Jeg gir den terningkast 6. Det er et utrolig viktig tema så jeg er glad de har laget film om det. For dette angår faktisk mange familier.

-Mona Marlene

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg