EN GOD PERIODE+ JEG ER SÅRA

God lørdag kjære lesere. Håper dere har en fin helg og gjør noe koselig. Selv er jeg hos Anniken, her har jeg det alltid veldig koselig.

Jeg tenkte å fortelle litt om hvordan det går for tiden, det har vært stille fra meg en stund nå rett og slett fordi jeg ikke har hatt noe spesielt å skrive om. Jeg er inni i en ganske god periode nå, jeg kan ikke huske sist jeg hadde en god periode som faktisk har vart mer enn et par dager.

Når man har det så vanskelig, setter man så enormt pris på de gode periodene- i alle fall gjør jeg det. Det er så viktig med slike avbrekk fra alt det vondt.  Jeg har mindre angst, jeg er ikke deprimert, jeg har begynt å gå turer og trene på treningssenter. Og jeg har kontroll på matinntaket mitt.

Jeg føler verden har fått litt farger igjen, den er ikke bare svart slik den har vært i mange år.

Men så klart når man har det bra så skal det alltid dukke opp noe som får humøret til å synke 10 hakk, noe som skjedde i går og som fortsatt har satt en demper på humøret mitt. Er det ikke rart at mennesker som sier de elsker deg og bryr seg så inderlig om det, er de som sårer deg mest? Jeg er så lei meg nå, så såra over hvordan enkelte behandler meg. Eller rettere sagt: hvordan de IKKE behandler meg. Når kontakten plutselig er ikke eksisterende, vedkommende viser  null interesse for å ha noe med meg å gjøre i det hele tatt. Vedkommende viser ikke et snev av lyst til å være en del av livet mitt, og det gjør så jævlig vondt. Det er ikke rart man føler folk ikke bryr seg når det er sånn de behandler deg. Man må faktisk VISE at man bryr seg ikke bare SI det, det er stor forskjell på hva man sier og hva man gjør.. Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre med denne relasjonen. Skal den være slik som den har vært det siste halve året så orker jeg rett og slett ikke mer. Det er for vondt, og jeg orker ikke bli så såra gang på gang på gang. Å det er synd, for relasjonen er fin de to gangene i året vi sees – men utenom det er det som om jeg ikke eksisterer, å det er der problemet ligger! Jeg skulle ønske vi fant en løsning, men det hjelper jo ikke når man ikke snakker sammen! Jeg er lei av å alltid være den som tar initiativ! Jeg håper så klart vi klarer å løse det, men det gjenstår å se!

Men bortsett fra dette går det bra nå, og det tror jeg aldri jeg har følt før. Bank i bordet. Jeg vet at det kan snu veldig fort så jeg nyter det mens det varer. Jeg pleier å bli ganske deprimert på vinteren, så vi får se- kanskje slipper jeg unna i år? Det er jo lov å håpe da.

Processed with VSCO with hb1 preset
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg