DETTE ER VONDT Å INNSE

Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i barn! Jeg fikk jo en lillesøster da jeg var 6, som jeg tok meg mye av og passet mye på

Helt siden jeg var rundt 13-14 har jeg vært masse barnevakt, og helt siden da har jeg hatt lyst på egne barn. Jeg planla allerede da hvilken vogn jeg ville ha- og den vil jeg fortsatt ha den dag i dag!

Jeg har alltid sagt at jeg skal ha barn, men ho eldre jeg blir innser jeg mer og mer at jeg kanskje aldri vil være istand til å ta meg av et barn på heltid. Den er hard og svelge, for jeg vil virkelig ha barn! Men jeg kan ikke sette barn til verden når jeg sliter såpass mye som jeg gjør. Da ber man om å få barnevernet på døra. Jeg må bli ganske mye bedre, og være stabil i flere år før jeg evt kan tenke tanken på å få barn! Jeg har alltid tenkt at jeg klarer å ta meg av et barn, men det er noe helt annet å ha et barn på fulltid- har jeg mer og mer innsett.

Man kan ikke bare levere bort ungen når man er sliten, sjuk eller trenger en innleggelse. Jeg kan heller ikke drikke meg drita eller, skade meg eller ta en overdose med barn i hus. Det er et ansvar jeg påtar meg resten av livet, å iallefall de første 18 årene. Å ville jeg klart det? Er jeg istand til å klare å oppdra et barn alene på fulltid? Ville jeg klart å holde meg stabil? Jeg vet ikke, helt ærlig så vet jeg ikke. Det er noe helt annet å være barnevakt.  Det siste jeg vil er at mine egne barn skal bli henta av barnevernet!

Jeg er jo også livredd for å binde meg til ting, å får jeg barn er jeg bindt iallefall i 18 år fremover! Å bare det skremmer livet av meg! Jeg synes det er vanskelig å binde meg i en uke ellet to liksom!

Det er ekstremt sårt og vondt å innse at jeg kanskje aldri kan få barn! Men det er realiteten og den må jeg bare face selv om det gjør drit vondt, for jeg vil virkelig bli mor en dag! Å jeg håper jo så klart at jeg vil bli frisk nok til å få barn en gang i fremtiden, men jeg må også belage meg på at det kanskje aldri blir noe av!

Ønsker du deg barn?

-Mona Marlene

1 kommentar
    1. Uff trist å les. Får håpe ting endra seg med årene. Kan jo hende du ikkje kom te å ta overdose eller skad deg. Du vet jo ikkje det på forhånd regne eg med…:) men Kordan går de med anoreksien din for tia? Tenkje masse på deg. Som sagt godt å ha deg tilbake

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg