Den delen av sex det ikke snakkes om

Dette er et innlegg jeg har tenkt leeenge på å skrive, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Kanskje fordi det er litt skummelt, å dele noe såå personlig- som jeg aldri har hørt noen andre snakke om. Kanskje jeg for en gang skyld er redd for hva andre vil tenke, for jeg føler meg alene om å mene dette og jeg føler meg nesten som en Eilien- som om jeg kommer fra en annen planet!

So, lets talk about sex- den delen av sex jeg aldri har hørt/lest om noen andre steder. For de aller fleste mennesker er sex det mest naturlige i verden, det er jo tross alt slik liv blir til. Sex og seksuelle handlinger har alltid vært normalt, ialllefall for de aller fleste mennesker.

Å det er her det kommet inn: finnes det noen som meg? Som mener det samme som meg? Som synes det faktisk er ekkelt? Som ikke ser på dette som det mest naturlige i verden? Gud, tenk at jeg skriver dette. Det er ikke sånn tidelig fjorttis greie som «ææææsj sex», men en oppriktig mening jeg alltid har hatt. For for meg, er ikke dette noe jeg driver med, noe jeg har behov for. Jeg synes det er skummelt, ekkelt og ubehagelig. Å jeg skjønner rett og slett ikke at mennesker holder på med dette, med mindre de skal ha barn- da kan jeg forstå det. Men jeg er evig takknemlig for at det finnes andre muligheter om man ikke ønsker å ha sex. Det er faktisk ikke alle som har det behovet, jeg har helt andre behov og ting som gir meg nytelse.

Det er jo ikke sånn at jeg aldri har prøvd noe som helst, men sex har jeg aldri hatt. Men helt ærlig, så får så mye mer nytelse av at noen kiler meg på ryggen eller puser meg i håret.

«Når jeg får såkalte dickpics på snapchat blir jeg nesten kvalm»

Hva får gutter (og jenter for den sags skyld) til å sende rabdome bilder av kjønnsorganet sitt til andre? Hva slags verden lever vi egentlig i? Der det har blitt en helt normal ting å gjøre. Da jeg ba han om å slutte fikk jeg til svar: har du pikkfobi? Ja, kanskje det er det jeg har?

Jeg har alltid vært sånn, redd og utrygg på gutter, redd og utrygg for all form for seksuell nærhet. Så lenge jeg kan huske, har jeg aldri brydd meg om dette, om kjærester og sex. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, hvorfor jeg er sånn. I senere tid har jeg nok noen erfaringer som gjør at det er sånn, uten at jeg kan skjønne at det er det som påvirker dette tema så sterkt. Dette har jo gjort at jeg aldri har hatt noe ordentlig kjæreste- jeg har aldri kjent på forelskelse, eller hatt guttevenner for den sags skyld: fordi det gjør meg utrygg. Fordi jeg er så ukomfortabel med nærhet til gutter. Og jeg er redd for at alle gutter kun er ute etter en ting. For jeg har ikke hørt om NOEN, som har det sånn som meg på denne måten. Selv folk som har opplevd overgrep kan få et normalt sexliv liksom?

At ungdommer holder på er en ting, men at voksne mennesker holder på med sånne ting er for meg helt fjernt, rett og slett.

Jeg lurer på hva årsaken er? Hvorfor har jeg blitt sånn? Hvorfor er gutter så forbanna skummelt? Hvorfor synes jeg nærhet til gutter er ekkelt? Jeg føler meg så forbanna unormal og rar, nesten som om jeg kommer fra en helt annen planet.

Jeg skriver dette innlegget, tilfelle det sitter noen der ute som tenker og føler det samme- så de ikke føler seg like alene som jeg gjør. Det er viktig å snakke om denne delen også, på samme måte som folk snakker om sex for å normalisere det og gjøre det mindre skamfullt å snakke om. For det er viktig at man ikke føler seg presset til å gjøre noe man ikke liker og har lyst til. Jeg vet at mange opplever sexpress, noe jeg aldri har kjent på- å det synes jeg er utrolig trist: man skal ikka ha noe så personlig og intimt som sex bare for å ha det liksom. Det skal være noe du vil, med en du er trygg på, med en du elsker. Sex skal jo liksom være noe fint, når man selv er klar for det

Finnes det noen der ute som faktisk føler på det samme som meg? Eller er det bare jeg som er helt på bærtur? Kommenter gjerne nedenfor!

-Mona Marlene