KJÆRE POLITI, VI ER IKKE FARLIGE

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget, for jeg har så mye sinne til disse menneskene. Sinne fordi jeg har blitt behandlet dårlig, respektløst og som en kriminell. Og jeg har ingen ting til overs for dere rett og slett, men jeg skal prøve likevel og skrive et innlegg som gjør at dere kanskje behandler oss litt mer med verdighet neste gang dere er på oppdrag. Kanskje kan dette innlegget gjør at dere endrer holdning til de som er psykisk syke.

“Kjære” politi, jeg vet dere møter mange mennesker med psykiske lidelser, mange suicidale mennesker. Det er deres jobb og hindre at noen tar livet av seg, det er dere som blir tilkalt og som rykker ut til disse skjøre, sårbare, og forvirra menneskene. Å jeg lurer på hvor mye dere har lært når det kommer til psykisk syke mennesker? Har dere i det hele tatt lært hvordan dere burde møte disse menneskene som åpenbart er i krise? Jeg spør, fordi jeg opplever at dere møter sånne som meg på en helt feil og traumatiserende måte. På en måte som skader mer enn det hjelper.

Jeg har hatt mange møter med dere, mange traumatiserende møter med dere som gjør at jeg ikke lenger har respekt for dere, som gjør meg sint bare jeg ser dere, og som gjør meg skremt. Mest av alt er jeg forbanna, forbanna for at dere behandler meg som en kriminell med null snev av respekt eller medfølelse. Dere har makt, og den makten er livsfarlig når den havner i feil hender. Er det sånn at dere nyter å utøve makt og bruker den så fort dere har sjans? Det har nemlig virket sånn veldig mange ganger.

“Kjære” politi, vi som er psykisk syke og suicidale er ikke kriminelle eller farlige, og dere trenger derfor ikke behandle oss som det heller. Vi er sårbare mennesker i total krise- når det går så langt at vi prøver å avslutte livet vårt. Det SISTE vi trenger er store sterke menn som slenger deg i bakken for så å ta på deg håndjern. Det siste vi trenger er trusler om at hvis vi ikke samarbeider tar dere oss med makt (de få gangene dere ikke utøver makten først). Vi har som regel allerede straffet oss selv, så vi trenger ikke at dere straffer oss i tillegg. Bot og anmeldelse, hva hjelper det? Vi har det ille nok fra før, og dere mål med både bot og anmeldelse funker ikke slik dere håper. Mennesker lærer dårlig av straff.

“Kjære” politi, hvor ble det av medfølelse, respekt og menneskelig oppførsel? Vi er bare mennesker, på lik linje med dere. Vi er ikke noe mindre verdt enn dere selv om dere har makt. Vi fortjener å bli behandlet som likeverdig mennesker med respekt og menneskelig oppførsel, fremfor straff, makt og kjeft slik jeg har opplevd dere hver eneste gang. Det gjør noe synet på dere, og det skaper tvert imot respekt for dere. Jeg skulle ønske dere kunne være litt vennligere, prøv å prat med oss før dere slenger oss i bakken. Jeg har til og med opplevd at dere ikke engang har snakket til meg før dere har slengt meg som en potetsekk ned i bakken. Hva tror dere det gjør med mitt syn på dere? Jeg vet jeg kan snakke for mange, jeg vet mange sitter på de samme erfaringene som meg, og det er forbanna trist, for dere skal være en trygghet i samfunnet ikke en frykt.

“Kjære” politi, vi er ikke farlige. Jeg har hørt dere si så mange ganger at dere må beskytte dere selv: fra hva? Og fra hvem? Vi er ikke farlig for noen andre enn oss selv, de aller fleste som er psykisk syke er ikke farlig for andre. Det er dere nødt til å lære der, for dere skader oss unødvendig når dere bruker makt på oss for å beskytte dere selv, når det ikke er grunnlag for det. Snakk med oss først, ro ned situasjonen og bruk ikke makt før alt annet er prøvd. Maktbrukt bør være siste utvei. Jeg skulle så gjerne ønske dere var litt hyggeligere, og på likt nivå som oss og ikke ti hakk høyere bare fordi dere har makt. Ofte bruker dere bare kjeft og trusler som kommunikasjons måte, og det gjør ikke akkurat at man roer seg eller samarbeider med dere- da blir iallefall jeg enda mer sint og enda mindre samarbeidsvillig. Dere gjør at mennesker mister respekt for dere og dere skaper store traumer i oss. Er det det dere vil oppnå liksom? Vil dere oppnå respekt, må dere også behandle andre med den samme respekten. Enkelt og greit.

Jeg kjenner jeg blir så sint, sint fordi jeg har kjent det på kroppen hvordan dere behandler folk. Sint fordi dere misbruker makten deres til de grader. Sint fordi jeg har blitt livredd for dere og nesten ikke tåler å se trynet deres. Sint fordi dere skremmer livet av unge sårbare mennesker i livskrise. Og sånn skal det jo ikke være, men sånn har det blitt etter for mange dårlige erfaringer.

Tenk litt over hvordan dere møter psykisk syke mennesker i krise! Hvordan ville dere selv likt og bli møtt liksom?

-Mona Marlene