DET FORBANNA SELVBILDE+ LITT OM JUL

Først og fremst: GOD JUL! Jeg håper dere hadde en så fin dag som mulig i går.. Jeg selv hater julen så den var så som så. Jeg feiret jul i pysjen andre året på rad. Jeg fikk heller ikke feiret med de jeg ville feire jul sammen med. Jeg fikk masse fine gaver da, mye av det jeg ønsket meg. Så det er jeg veldig fornøyd med.  Heldigvis er julen straks over og det er ett helt år til neste gang. Resten av julen skal jeg ingenting, jeg pleier aldri å bli invitert av verken familie eller venner i julen så det blir noen kjedelig dager, som egentlig skulle vært koselig dager med de man er glad i! Det er utrolig trist at det er sånn det har blitt- jeg skulle ønske folk var flinkere til å ta vare på hverandre.

Men tilbake til overskriften: jeg fikk et spørsmål om jeg kan skrive litt om selvbilde og kropp, og det kan jeg så klart gjøre. Jeg har skrevet ganske detaljert om dette før så det er fare for at jeg gjentar meg selv en del.

Som jeg nevnt tidligere, så sliter jeg ekstremt med selvbilde og kropp. Etter at jeg har lagt på meg ganske mange kilo på kort tid, så har det naturligvis blitt enda verre, og nå er det så ille som det aldri har vært før. Jeg har aldri hatet meg selv så mye som det jeg gjør nå- jeg klarer nesten ikke se meg selv i speilet. Å slite med en spiseforstyrrelse i tillegg gjør ikke denne vektoppgangen noe bedre.

Jeg kjenner ikke igjen kroppen min, denne kroppen er fremmed for meg. Det er ikke slik kroppen min er. Det er ikke slik jeg pleier å se ut. Det er heller ikke slik jeg vil se ut. Det er ikke gøy å plutselig se ut som du er gravid, det er så forferdelig vondt og irriterende- jeg blir så sint på meg selv som har latt det gå så langt. Det er faen ikke gøy å være den tjukke blant vennene dine. Jeg føler meg så fæl i forhold til mine nærmeste. Jeg har nesten ikke lyst til å vise meg sammen med de engang. Jeg føler meg så forferdelig dårlig blant dem.

Jeg vet ikke om det er så mye mer å si om dette annet enn at jeg bærer et sterkt  hat til kroppen min, jeg hater at jeg har blitt tykk, jeg hater hvordan stygg og klumpete jeg har blitt, jeg hater at jeg ofte ser gravid ut. Jeg sliter ekstremt med dette om dagen, og det ødelegger dagene mine. Jeg tenker på det konstant hele tiden- jeg får aldri fred. Hele tiden tenker jeg på hvor fæl jeg har blitt. Nesten ingen av klærne mine passer lenger, noe som bare beviser at jeg har gått opp veldig mye i vekt. Ikke kan jeg gå i det jeg vil heller fordi jeg føler meg for stor. Det er et helvete, og jeg skulle gjort mye for å fått tilbake den gamle kroppen min- jeg ser jo nå at jeg faktisk var tynn, selv om jeg ikke følte det da, så var jeg tynn i forhold til det jeg er nå.

Dette er også hovedgrunnen til at jeg har begynt å trene 3 dager i uken, jeg er nødt til å få gjort noe med hvordan jeg ser ut. For denne kroppen holder jeg ikke ut lenger. Jeg kan ikke engang beskrive hvor viktig dette er for meg, hvor viktig det er for meg å gå ned i vekt. Det er jævlig vanskelig å gå ned i vekt, så jeg er redd jeg gir opp før jeg rekker å se resultater. Men fra nyåret skal det bli skjerpings, null drittmat og ordentlige treningsøkter. Hvis man vil ha endring hjelper det ikke sitte på ræva å vente på en forandring- jobben må man faktisk gjøre sjøl, det gjelder alt. Å den jobben er jeg nødt til å få gjort om jeg noen gang skal kunne trives i egen kropp. Jeg vet jeg kunne vært mye større, men jeg kunne også vært mye mindre- det er det jeg tenker på. Jeg sier ikke at folk som ser ut som meg er stygge, men jeg synes jeg er stygg på denne vekta- jeg trives ikke i denne kroppen, jeg føler meg for stor til å være meg. Så det er ikke vits å komme meg “hvis du er stor hva er jeg da?” opplegg. For jeg driter i hvordan de som er større enn meg ser ut. Poenget er at jeg ikke trives i min egen kropp slik den er nå.

Jeg håper resten av julen dere blir fin. Ta vare på hverandre, for det er  faktisk ikke alle som har en fin jul. Inviter noen på julemiddag- de fleste har plass til en ekstra bare man vil!

-Mona Marlene

EN OPPDATERING

God kveld, lenge siden sist. Hvordan er det med dere? Jeg håper dere har det bra og at dere har gode dager! I skrivende stund ser jeg på home and away og drikker rusbrus- det er jo tross alt fredag.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet noe her, så jeg tenkte å skrive en liten oppdatering siden jeg har fått noen kommentarer mens jeg har vært borte.

Jeg har det greit- på grensen til bra. Jeg kan ikke huske sist jeg følte det på samme måte- det må ha vært mange år siden. Jeg trodde ikke jeg kom til å si dette på ganske mange år til, jeg trodde rett og slett ikke at jeg skulle få det greit- på grensen til bra, på mange år til. Etter mange år med mørke og depresjon har livet endelig fått litt farger igjen- jeg kan til og med glede meg til ting. Livet er ikke bare sort hvitt slik det pleier. Jeg kan til og med kjenne litt mer på at jeg lever, og ikke bare overlever- selv om jeg innimellom føler at både jeg og livet er uvirkelig.. Jeg har det ok i hverdagen. Livet er enda ikke perfekt, jeg har fortsatt mange vonde og syke tanker- men det styrer ikke hverdagen min akkurat nå. Jeg er ikke deprimert nå, jeg er ikke redd når jeg skal sove og de vonde tankene tar ikke overhånd. Nesten for godt til å være sant. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en god periode slik jeg har nå, det må ha vært for mange år siden før jeg ble syk. Jeg har heller ikke tanker om å dø, nå er det motsatt: jeg er mer redd for å dø enn å leve. Å det trodde jeg aldri jeg skulle si, i alle fall ikke på veldig mange år til.

Jeg setter enormt pris på en slik periode, for det har jeg ikke hatt siden jeg ble syk. Jeg aner ikke hvor lenge dette vil vare, og det er skummelt å ikke ha det jævlig. Jeg vet jo tross alt ikke hvordan det er å ha det bra- det er faktisk skummelt å ha det bra når man ikke er vandT til det. Jeg er blant annet livredd for å miste de rundt med fordi jeg har det bedre. Å det er nesten så jeg ikke tør å si det høyt i frykt om å jinxe hele greia.

Jeg har begynt å trene- 3-4 dager i uken. Så det er det som opptar dagene mine. Er det noe som fortsatt er like ille så er det synet på egen kropp. Jeg hater kroppen min, derfor har jeg begynt å trene og legge om kostholdet- vil man ha endring må man jobbe for det, enkelt og greit. Det er jævlig vanskelig, men jeg skal klare det. Akkurat nå er kroppshatet sterkere enn alt annet. Det hjelper ikke sitte på ræva og spise dritt, hvis man vil ned i vekt og få en kropp man er komfortabel i. Da må man faktisk gjør en innsats slik jeg har begynt med nå. Jeg håper at trening etter hvert også kan gi meg glede, og at det  ikke bare forblir en tvang. Det gjennstår å se.

Jeg blogger ikke rett og slett fordi jeg ikke har noe å blogge om, jeg har det ikke jævlig om dagen og dermed blir temaene mindre. Jeg aner ikke hva jeg skal skrive om. Jeg er ikke vand til å ha det sånn som dette. Å hva skal jeg liksom skrive om om jeg ikke har det vanskelig?

Jeg vet ikke hvordan det vil bli med bloggingen fremover, så hvis dere vil følge meg videre kan dere følge meg på Instagram:  monamarlenelund, der kommer jeg også til å være ganske personlig om hvordan ting er.

Jeg ønsker dere alt godt!

-Mona Marlene

 

 

EN GOD PERIODE+ JEG ER SÅRA

God lørdag kjære lesere. Håper dere har en fin helg og gjør noe koselig. Selv er jeg hos Anniken, her har jeg det alltid veldig koselig.

Jeg tenkte å fortelle litt om hvordan det går for tiden, det har vært stille fra meg en stund nå rett og slett fordi jeg ikke har hatt noe spesielt å skrive om. Jeg er inni i en ganske god periode nå, jeg kan ikke huske sist jeg hadde en god periode som faktisk har vart mer enn et par dager.

Når man har det så vanskelig, setter man så enormt pris på de gode periodene- i alle fall gjør jeg det. Det er så viktig med slike avbrekk fra alt det vondt.  Jeg har mindre angst, jeg er ikke deprimert, jeg har begynt å gå turer og trene på treningssenter. Og jeg har kontroll på matinntaket mitt.

Jeg føler verden har fått litt farger igjen, den er ikke bare svart slik den har vært i mange år.

Men så klart når man har det bra så skal det alltid dukke opp noe som får humøret til å synke 10 hakk, noe som skjedde i går og som fortsatt har satt en demper på humøret mitt. Er det ikke rart at mennesker som sier de elsker deg og bryr seg så inderlig om det, er de som sårer deg mest? Jeg er så lei meg nå, så såra over hvordan enkelte behandler meg. Eller rettere sagt: hvordan de IKKE behandler meg. Når kontakten plutselig er ikke eksisterende, vedkommende viser  null interesse for å ha noe med meg å gjøre i det hele tatt. Vedkommende viser ikke et snev av lyst til å være en del av livet mitt, og det gjør så jævlig vondt. Det er ikke rart man føler folk ikke bryr seg når det er sånn de behandler deg. Man må faktisk VISE at man bryr seg ikke bare SI det, det er stor forskjell på hva man sier og hva man gjør.. Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre med denne relasjonen. Skal den være slik som den har vært det siste halve året så orker jeg rett og slett ikke mer. Det er for vondt, og jeg orker ikke bli så såra gang på gang på gang. Å det er synd, for relasjonen er fin de to gangene i året vi sees – men utenom det er det som om jeg ikke eksisterer, å det er der problemet ligger! Jeg skulle ønske vi fant en løsning, men det hjelper jo ikke når man ikke snakker sammen! Jeg er lei av å alltid være den som tar initiativ! Jeg håper så klart vi klarer å løse det, men det gjenstår å se!

Men bortsett fra dette går det bra nå, og det tror jeg aldri jeg har følt før. Bank i bordet. Jeg vet at det kan snu veldig fort så jeg nyter det mens det varer. Jeg pleier å bli ganske deprimert på vinteren, så vi får se- kanskje slipper jeg unna i år? Det er jo lov å håpe da.

Processed with VSCO with hb1 preset

NYTT INN FRA FEMME LUXE

/Annonse/

God kveld dere. Her om dagen hentet jeg en pakke fra Femme Luxe, som jeg har nevnt er tidligere er jeg så heldig å få lov til å samarbeide med dem. Så disse klærne er altså sponset. Femme Luxe er en Engelsk nettbutikk som selger blant annet Party Dresses, Bodycon Dresses, Tops, Lace Bodysuit og Trousers+ masse annet. De har klær fra xs- til xl, og noe i onesize.

En ting som er veldig viktig å huske på hvis du skal bestille herfra er at størrelsene er veldig små, så du bør regne med å gå opp 1-2 størrelser enn det du vanligvis bruker. Jeg har gått opp to størrelser og enda sitter plaggene som pølseskinn. Det er vel det eneste jeg synes er litt dumt med denne nettbutikken- at størrelsene er veldig små, og derfor er det vanskelig å velge rett størrelse.

Denne gangen var det vanskelig å bare skulle velge fire ting, men etter mye frem og tilbake klarte jeg endelig å bestemme meg. De har jo så mye fint!! Så nå tenkte jeg å vise dere hva jeg klikket hjem denne gangen.

Først ut er dette nydelige glitter-settet. Jeg bare ELSKER det, og vet at jeg kommer til å bruke dette mye fremover. Stoffet var kjempedeilig, og behagelig å gå i. Å ikke minst er det fint, jeg elsker jo alt som glitrer. Det er også splitt i armene, noe jeg synes gjorde settet enda kulere. Dette kan både brukes til hverdag og til fest. Settet finner du HER

 

Neste ting jeg bestilte er denne skjorta/kjolen. Den er litt kort så jeg ville nok kalt det mer for en skjorte. Den er i lysrosa. Veldig enkel med fin med boots eller høye heler til. Jeg vill nok hatt en bukse eller thights under den da den er akkurat litt for kort. Den dekker kanskje akkurat rumpa men jeg ville ikke tatt sjansen på å gå med den uten noe under. Jeg digger den og synes den var kjempefin, dette er også et plagg jeg ser for meg at jeg kommer til å bruke en del, i alle fall på våren/sommeren. Skjorta er litt gjennomsiktig, så ikke gjør som meg å bruk svart undertøy under, hehe. Skjorten finner du HER

Neste ting er denne bukse-tightsen. Dette er en så kalt lakkbukse som det heter fant jeg ut. Buksen var dessverre litt for trang i bena, slik at det var ubehagelig å gå med. Så denne får jeg ikke brukt før jeg har gått ned noen kilo. Buksa var kjempekul, og jeg digger den. Men klær skal ikke være ubehagelig å gå med. Denne er også bestilt i 2 størrelser enn jeg vanligvis bruker. Buksa satt greit på, og det synes ikke at den er litt for trang, så den kan fint brukes om jeg ønsker det. Den er kjempekul med en stor strikkagenser og boots til for eksempel. Buksen finner du HER

 

Sist ut er denne penkjolen. Jeg digger at den er i sølv. Den var litt kort, og den glir ganske fort opp, så det var en liten ulempe. Plutselig går du med hele rumpa utenfor. Så skal jeg ha på meg denne må jeg hele tiden dra den ned slik at den ikke glir opp- noe som kan bli litt slitsomt å hele tiden skulle passe på. Kjolen er veldig fin, perfekt til nyttårsaften for eksempel. Jeg liker at den er litt utringa, man kan altså ikke ha bh under den. Det jeg ikke likte så godt er den stoffbiten som henger foran. Det synes jeg ble litt for mye og litt rart. Men jeg kommer absolutt til å bruke den en gang i blant. Men dessverre trakk det litt ned at den hele tiden glir opp for det var jo fin ellers.. Kjolen finner du HER

Plagget jeg ble mest fornøyd med denne gangen er glittersettet. Det var veldig comfy å ha på seg i tillegg til at det er veldig fint.

Jeg anbefaler deg å sjekke ut nettsiden dems. De har veldig mye fint, og ikke minst er prisene rimelige. De har veldig mange kule klær som du ikke finner i vanllige klesbutikker, noe jeg digger fordi jeg hater å gå med klær som alle andre går med.  Det er faktisk en nettbutikk jeg har råd til å handle i selv. Men vær obs på at toll kan forekomme. Ikke alltid, men det kan skje. Vil du være helt sikker på at du slipper tollen, kan du bestille et og et plagg. Så lenge det er under 300 kroner tror jeg det var.

Hvilket plagg er din favoritt?

-Mona Marlene

UKA SOM GIKK #25

Ukas planer:

Mandag var jeg hos behandler, tirsdag var jeg hos støttekontakten, onsdag gjorde jeg ikke noe, torsdag møtte jeg Inger Marie i byen og sov jeg hos Elise, fredag sov Elise hos meg, lørdag var jeg i Oslo, søndag var jeg bare hjemme.

Ukas nedtur:

At Instagram kontoen min ble hacka. Det er sinnssykt kjipt og jeg føler meg ikke bra med så lite følgere og likes som det jeg får nå med ny konto. Og at jeg knuste pcen min i sinne.

Ukas opptur:

Møte Nina tilfeldig i Tønsberg<3 Og Halloween med Elise

Ukas tanke:

Jeg har tenkt mye på det med Instagram. Noen folk er så forbanna idioter. At det går an å være så jævla slem. Jeg har også tenkt en del på at jeg er utrolig glad for at jeg går på medisiner som faktisk hjelper!!

Ukas antrekk:

Det må bli dette da jeg kun har kledd meg opp en dag

Ukas serie:

Denne uken har jeg sett på Skal vi danse, Home and Away og litt på The Blacklist

Ukas sang:

Det er 3 sanger som har gått på repeat siden jeg kom hjem fra syden og det er: Yara Yara, Opa Opa, og Shake it.

Ukas innkjøp:

Denne uken har jeg faktisk ikke shoppa noe annet enn alkohol og noen få ting til halloween.

Ukas favoritt bilde:

 

Alt i alt har det vært en grei uke, bortsett fra det med Instagram. Jeg har hatt det greit, psyken har ikke værtr så verst så det har vært deilig.

Hvordan har deres uke vært?

-Mona Marlene

 

FORANDRINGSFABRIKKEN 15 ÅR

Gog kveld og god helg, kjære følgere. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en Oslo tur. Jeg har nemlig vært på jubileumsfest med Forandringsfabrikken som fyller 15 år. Jeg var jo med i Forandringsfabrikken for noen år siden. Jeg dro dit med veldig blanda følelser. Jeg visste egentlig ikke om jeg ville dra. Men så ble jeg med fordi Elise hadde veldig lyst til å dra, og fordi jeg ville se Linn Maren igjen. I tillegg var jeg litt spent på åssen opplegg der kom til å være, så jeg gav det en sjans.

Det var sinnssykt mange mennesker der- mennesker jeg aldri har møtt før og noen kjentfolk. Jeg fikk ikke hilst på alle en gang, fordi det var så mange. For min del ble det mest kleint- det var kort hei og ikke noe mer, og flere av de jeg kjenner gjorde ikke antydning til å ville hilse på meg engang. Men de få jeg snakket med var det hyggelig å se igjen da. Var tydelig en som overså meg totalt. Men men, jeg visste hvordan det kom til å bli og jeg ble ikke akkurat fornærma. Jeg vet det er flere der som sikkert ikke liker meg etter det ærlig innlegget jeg skrev om Forandringsfabrikken, men det får så være. Man har ulike meninger, opplevelser og erfaringer å det må respekteres. Jeg må kunne dele det som er en sannhet for meg, og ikke bare de fine tingene. Man må tåle å høre om det som ikke er bra også!

Det hele ble litt falsk fra min side, når noen av de voksne som har svikta deg og gitt deg opp plutselig skal være hyggelig mot deg. Den går jeg ikke på for å si det sånn. Så jeg var nok ganske kald mot de voksne i dag- det måtte jeg være for å beskytte meg selv fra å bli veldig lei meg. For det er klart det er vondt å se igjen mennesker du har hatt en nær relasjon til, som har gitt deg opp og ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det er dritvondt. Jeg skulle ønske det ikke var sånn som det er. Men det er ikke noe jeg får gjort noe med dessverre. Så for å ikke ødelegge hele dagen var jeg nødt til å stenge av.

Jeg har tenkt mye på det etter jeg dro derfor, hvor vondt det faktisk er å bli svika av noen du trodde aldri kom til å svikte deg. Mennesker du engang elsket og som en gang elsket deg. Å plutselig er man ingenting for hverandre. Man blir som fremmed for hverandre, enda man har delt så mye gjennom flere år. Det er trist, det er vondt og det er jævlig kjipt.

Det var gøy å få litt skryt for jobben man har gjort for de i mange år da- det er ikke ofte man faktisk blir takket ordentlig for det man har bidratt med å gjort. Jeg var jo tross alt med i 4 år før jeg ikke fikk være med mer. Det er ganske mange foredrag det. Det har også vært en fin reise, som jeg er evig takknemlig for å ha erfart. Jeg elsker jo å holde foredrag og føle at man bidrar til å endre Norge- det er en ganske god følelse. Det har vært mye bra, selv om det har vært mye vanskelig og vondt.

Alt i alt var det rart å være tilbake etter flere år!

Hva synes dere om antrekket? Jeg digger den nye dressen min!

-Mona Marlene

HACKA OG KNUST PC

God søndag. Ikke det at min søndag er så god. Instagramen min ble nemlig hacket i går kveld. En utlending som kun skriver på arabisk har hacket brukeren min og skiftet navn og passord på den og postet på både min og hans egen story. Altså makan til rasshøl sier jeg bare. Noen mennesker er bare direkte drittsekker. Jeg er så forbanna nå. Jeg hadde liksom 11k følgere på den brukeren- jeg kommer jo aldri i verden til å få mange følgere på den nye

I tillegg funket ikke nettet på pcen selv om nettet funket, så jeg knuste hele dritten, jeg ble så forbanna når den ikke ville koble seg til nettet enda det stod at den var tilkoblet.. Igenting går min vei om dagen, det er iallefall helt sikkert.

Så jeg ville blitt kjempeglad om dere ville følge min nye profil: monamarlenelund<3

-Mona Marlene

HVIL I FRED

Lenge siden sist. Det har vært stille fra meg noen dager nå, og grunnen til det er at jeg var i begravelse til kompisen min på torsdag og siden det har jeg vært ganske tom. Det var en utrolig tøff dag, og det gikk hardt inn på meg.. Jeg skjønner fortsatt ikke at han er borte og at jeg aldri kommer til å få se han igjen. det hele er ganske uvirkelig. Vi som nesten akkurat hadde fått opp kontakten igjen. Vi hadde det så fint den siste gangen vi var sammen, og vi som hadde avtalt å treffes snart igjen- det ble dessverre aldri noe av. Jeg skulle ønske jeg fikk mere tid sammen med han. Han var en fantastisk gutt som det var lett å bli glad i, som alltid var blid sa presten- han elsket livet. Det er så urettferdig at den tragiske ulykken skulle ramme akkurat han.

Det var en fin bisettelse, tårene rant og kirken var full. Han hadde så mange som var glad i han. Så mange som kommer til å savne hans blide vesen. Det vondeste var å se hans 6 år gamle datter i bisettelsen, da rant iallefall tårene mine. Jeg synes så synd på henne som mistet pappan sin i en alt for ung alder.

Dette skulle aldri skjedd med et så ung menneske. Livet er så forbanna urettferdig.

Dette har vist meg hvor forbanna skjørt livet er. Det er så utrolig viktig å ta vare på hverandre mens man faktisk kan- for en dag er det brått for sent. Bruk tiden din på de du er glad i , bry deg mens du kan, still opp når det trengs, vis at du bryr deg, si jeg “jeg elsker deg” litt for ofte.. Du vil ikke sitte igjen å angre på alt du ikke gjorde- når det faktisk er for sent.

Hvil i fred kjære Jim, du vil bli savnet!

-Mona Marlene

 

JEG SVARER

Har du noen tips til å komme over et vanskelig brudd?

Jeg har aldri vær igjennom det så jeg vet ikke om jeg er den rette å spørre. Jeg tror man bare må ta tiden til hjelp, omringe seg med gode mennesker, prøøøve å tenke fremover selv om det sikkert er kjempe vanskelig.

Hva var det beste med turen til Rhodos?

Åå, det var så mye. Se solnedgangen, samtalene våre, showene på kvelden, drinkene i baren

Hvor gammel er du?

Jeg blir 25!! i februar. Herregud jeg begynner å dra på åra

Har du noen gang vurdert å flytte fra Tønsberg, hvorfor/hvorfor ikke?

Nei ikke sånn egentlig. Jeg liker meg i byen og hater forandringer.

Hva synes du om at gutter ser deg i bikini og synes du er sexy?

Haha, det har jeg aldri tenkt over, for jeg føler ikke noen gjør det. Men om noen tenker det, så er det jo koselig- men ikke noe mer enn det. Gjelder det eldre menn synes jeg det er ekkelt.

Beste og verste med sydenturen?

Det beste er alt jeg skrev ovenfor- egentlig hele turen. Det verste var at jeg ble litt for full to av dagene og så og si ikke husker noen ting- det er ekkelt, for jeg aner ikke hva jeg har sagt eller gjort, og evt om jeg har driti meg ut.

Et språk du kunne tenke deg å lære flytende , hvorfor?

Arabisk, fordi jeg synes det er et fint språk, og jeg kunne mye før. Eller svensk, for det også er et veldig fint språk.

Hvor er du om 5 år?

Vanskelig å si, da jeg synes det er vanskelig  å se langt fremover. Men forhåpentligvis har jeg blitt litt friskere- fått mindre angst iallefall, kanskje fått meg en hund og en vanlig leilighet. Og barn, om jeg bestemmer meg for at jeg ønsker det.

Hva er dine beste minner fra jul og hvordan tror du julen blir i år?

Det må være første julen jeg fikk feire med søsteren min etter mange år <3 Det var vel for 4 år siden ca, etter hun kom i nytt fosterhjem. Jeg hadde det veldig fint den julen. Jeg vet ikke hvordan julen blir i år, å derfor gruer jeg meg. Jeg vil aller helst feire med søsteren min, men det ser ikke ut som det blir mulig. Å så vil jeg feire med I, men jeg tviler på at hun vil invitere meg på julaften, siden hun aldri har gjort det før. Jeg er redd jeg blir sittende alene!

-Mona Marlene

JEG TRODDE HAN VAR EN TERRORIST

I går på flyplassen i Hellas fikk jeg skikkelig panikkfølelse. Det var noen som hadde satt fra seg en sekk midt på flyplassen og en som jobba der reagert på det. Plutselig kom en utenlandsk mann, kunne være en muslim, og hentet sekken mens han snakket i telefonen

Han bar sekken mens han bare gikk rundt og rundt og snakket i telefonen mens han kikket mistenkelig rundt seg. Jeg fikk helt panikk og var sikker på at det var en bombe i sekken. Jeg var sikker på han planla på tlf å sette fra seg sekken med å aktivere en bombe. Jeg ble livredd. Pulsen steg, hjertet hamret fortere og fortere samtidig som bena fikk fart på seg! Jeg sa til Elise at vi måtte forte oss bort og sa jeg var livredd for at det kom til å smelle- jeg var ganske sikker på at «nå smeller det» Jeg nærmest løp opp i andre etage der gaten vår var, for alt jeg tenkte på var å komme lengst unna den sekken! Sånn er det med angst, hver minste lille mistenkelige atferd gjør meg livredd enten jeg vil eller ei! Jeg ville jo ikke tenke at han var en terrorist selv om han var mørk og bar på en sekk og så mistenkelig ut!

Å det trist er jo hvordan utlendinger, spesielt som muslimer, syriske, iranere osv blir fremstilt og sett på. For sannhet er at jeg hadde ikke blitt redd om det var en nordmann eller en hvit person for den sags skyld. Det er sjeldent man hører om en nordmann som bomber (selv om det også har skjedd men svært sjeldent) så det er jo ikke så rart at man får fremmedfrykt tenker jeg. Derfor tenker jeg heller aldri på at også nordmenn kan bombe fordi det har skjedd såpass sjeldent. Når det som regel kun er negativt man hører om utlendinger i medier så blir man redd, jeg blir iallefall veldig redd og det er jeg sikker på veldig mange andre også blir men ingen tør å snakke om det fordi da blir man stemplet som rasist. Og det handler ikke om det: dette handler kun om min type angst og fremmedfrykt. Det jeg er mest redd for i hele verden er nemlig bomber. Det er lov å være redd uten å være rasist!

Hadde du reagert på samme måte som meg?