OPPLEGGET PÅ BET BEHANDLING

Hei og god kveld. Har dere hatt en fin dag? Selv har jeg vært i barndåp, noe som var veldig koselig. Nå har jeg kommet meg hjem og har Elise på besøk. Vi skal nemlig med Kiel båten imorgen så da passet det best at hun sov hos meg siden bussen til Oslo går fra Tønsberg.

Men, tilbake til overskriften. Det var noen som ville at jeg skulle skrive om opplegget på BET og det kan jeg så klart gjøre. Så her kommer en oversikt over hvordan dagene i BET behandling ser ut:

07:30-08:00, da er det frokost. Den er jeg aldri med på da jeg rett og slett ikke orker å stå opp så tidelig og i tillegg er jeg ikke så glad i mat så tidelig på morgen.

09:00-09:05, da er det morgen møte. Vi får vite hvem som er på jobb, hvem og når vi skal ha terapi time og hvem vi skal ha fokussamtale med på morgen.

09:05- 09:30, da er det fokussamtale. Det vil si at vi skal lage et fokus for dagen, noe vi skal jobbe med i løpet av dagen. Det kan være ting som er utfordrende i løpet av dagen som man velger å ha fokus på den dagen. Man kan ha samme fokus over flere uker, for ting som er vanskelig er ikke bedre på bare en dag. Målet med fokus er å bli bevvist følelser, tanker og handlinger som oppstår i løpet av dagen! Og for å ha en konkret ting å jobbe med hver dag!

11:30-12:00, da er det lunsj.

Legetime: Man har en samtale med lege en gang i uken. Da kan man ta opp ting som en lege kan svare på som for eks medisiner eller ting om den fysiske helsa.

Terapitime: Det er som en vanlig psykolog time med en  av behandlerene eller en av de som jobber i posten. Der kan man ta opp ting som er vanskelig, ting som man sliter med, ting man ønsker å jobbe med. I terapitimene kan man snakke om det som opptar en akkurat der og da. Terapitime har man hver dag bortsett fra den dagen man har legetime.

14:00-14:30, da er det gå tur. Den er det også sjeldent jeg er med på, da jeg rett og slett hater å gå tur. Men jeg prøver å tvinge meg selv til det fordi det er en del av planen som skal følges.

15:45-16:15, da er det middag.

16:20:16:30, da er det ettermiddagsmøte. Vi får da vite hvem som er på jobb, hvem som har medisnene og hvem vi skal evaluere fokus med.

16:30, da er det evaluering av fokus. Det er kun en kort samtale om hvordan det har gått med jobbingen med fokuset gjennom dagen og om man har gjort seg noen erfaringer eller lagt merke til noe spesielt ved det man har jobbet med.

Etter dette har vi fri resten av kvelden, og kan gjøre hva vi vil. Da kan man også dra ut å finne på ting om man ønsker det (det skal man helst ikke gjøre i “arbeidstiden” som er fra 09:00 til 16:45)

Fra fredag til søndag kveld/ mandag morgen er det permisjon! Det er noe alle må hver helg, med mindre man har en veldig spesiell avtale!

Som dere ser så er det ingen hvileplass, her må man jobbe. Det er opplegg å følge hver dag, og flere avtaler i løpet av dagen, men i mellom alle avtalene går tiden utrolig sakte og jeg kjeder meg mye av tiden. Jeg pleier også å sove en times tid midt på dagen, da jeg blir veldig trøtt og sliten av å stå opp tidelig. Jeg legger meg også kjempetidelig. Jeg legger meg vel kl 19 og ligger på tlf til kl 20:30 og da funker medisinene og jeg legger meg til å sove. Så jeg får veldig mye søvn, selvom jeg våkner en del i løpet av natten. Jeg er vel en av de som trenger veldig mye søvn for å fungere. I tillegg tror jeg at alle avtalene og alle samtalene gjør meg ekstra sliten, jeg er kun vandt til å ha en samtale i uken og nå er det plutselig flere samtaler i løpet av dagen.

Jeg håper jeg nå har gitt dere et lite innblikk i hva bet behandlingen går ut på og hvordan dagene her ser ut. Er det noe mer dere lurer på er det bare å spørre i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan ved hjelp av den erfaringen jeg har gjort meg på det tiden jeg har vært her.

Ønsker alle en god kveld videre, så skrives vi plutselig igjen.

-Mona Marlene

I BET BEAHDNLING FOR 2. GANG

God søndag dere. Lenge siden sist. Jeg har lenge tenkt på å gi dere en oppdatering men jeg har ikke fått meg til å gjøre det før nå. Jeg har tenkt på det i mange uker, men av en eller annen grunn har det ikke blitt noe av. Jeg har vel også vært litt usikker på om det er interessant for dere å høre om.

Det går greit med meg nå, jeg har det ikke så aller verst. Det har vært noen tøffe perioder, men de har ikke vart så lenge som de pleier. Ting er fortstatt tøft, men ikke så ille som det pleier. Jeg har mange fine stunder. Jeg vil ikke si jeg har det bra, for det har jeg ikke, men jeg har det helt ok.

Som overskriften sier så er jeg i BET behandling for 2. gang, jeg var der først fra februar til starten av april, men så ble vi alle skrevet ut på grunn av korona. Da gikk det ikke så bra med meg, jeg drakk meg dritings nesten hver dag og husker nesten ikke noe av de dagene. Sånn holdt jeg på i noen uker før jeg fikk meg en oppvekker og tok et valg jeg ikke angrer på den dag i dag. Så tok det det ca 3 måneder før jeg fikk komme tilbake igjen. Nå har jeg vært her i 4 uker allerede- ukene flyr selv om dagene går uendelig sakte.

Jeg var som jeg skrev tideligere veldig skeptisk til dette opplegget, da jeg kun har hørt negative erfaringer. Men det er faktisk ikke så ille som alle skulle ha det til. Personalet er ikke så kalde som alle skulle ha det til. De er ikke dirkete varme, men de er ikke kjempe kalde heller. De er sånn midt på 3.Jeg har møtt 3 veldig hyggelig ansatte, og hu ene ble jeg glad i ganske fort.

Men jeg er fortsatt usikker på om dette er noe som kan hjelpe meg, jeg er fortsatt usikker på hva jeg synes om opplegget da jeg føler jeg ikke har kommet helt inn i det enda. Jeg føler ikke jeg har begynt den virkelige jobben enda. Føler ikke vi ha kommet ordentlig i gang. Samtidig som jeg er usikker på om dette faktisk er noe som funker på sikt. Det er jo fullt opplegg om dagen, noe jeg kan skrive mer om om det er ønskelig? Litt om hva opplegget går ut på? Let me know

 

Håper det går bra med dere?

-Mona Marlene

 

Dagens behandlingstime: lær med meg

Idag tenkte jeg å ta dere med inn i behandlingsrommet. I dag var temaet traumer, noe jeg kan ganske mye om fra før. Men behandler hadde en flip over med flotte illustrasjoner på hva traumer er, og hvor mye de faktisk påvirker en barnehjerne. Det vi snakket om i dag heter Traumebevisst Psykoedukasjon. Det var veldig lett å forstå med disse tegningene og illustrasjonene. Noe jeg syntes ble enda tydeligere i mitt tilfelle var manglene på reguleringsstøtte. Hallo liksom, det er ikke rart jeg ikke klarer å regulere følelsene mine når jeg aldri har hatt voksne som har speilet meg og hjulpet meg til å regulere egne følelser. 

Som mange vet, så er hjernen delt inn i 3 deler: reptilhjernen, også kalt lillhjernen (selvstyrte hjernen), det limbiske systemet (følelseshjernen) og prefrontal cortex (den tenkende hjernen). På illustrasjonene ser du en enkel forklaring på hva som skjer når en fare inntreffer og hvordan hjernen samarbeider ved å sende ulike signaler. I en normal hjerne, så samarbeider disse 3 dele godt, slik at man ikke trenger å reagere med mindre faren er reell. Mens hjernen til noen som har opplevd traumer reagerer annerledes, dele samarbeider ikke og man mister kontakten med tenke hjernen, den fornuftige delen og handler som om det skulle vært fare. 

På bildet under vil du se en illustrasjon på hvordan alle barn trenger å ha det, for å utvikle en normal, sunn og trygg hjerne. Det er klart at når man mangler alle disse tingene, så vil ikke hjernen utvikle seg normalt slik den skal, ei trygge barn får du da. Alle barn trenger en trygg base- slik at det kan utfolde og utvikle seg, alle barn trener å speile seg i voksne, og få hjelp til å regulere følelsene sine- at de blir sett og få følelsene sine anerkjent.Mange barn får for eksempel kjeft for å vise følelser, hvordan skal da disse barna klare i senere tid å regulere følelsene sine? Det sier seg selv at dette vil prege hjernen til barnet  voksen alder. En hjerne utsatt for traumer er som regel alltid i alarmberedskap, noe som er utrolig slitsom. Det er ikke noe man kan styre, når hjernen ikke klarer å samarbeide med den fornuftige, tenkende hjernen. 

Det de færreste forstår er hvor mye det faktisk påvirker ett barn å ikke oppleve trygghet, reguleringsstøtte, en trygg base, trøst, kjærlighet og nærhet: det har ALT å si. Barndommen er den viktigste tiden i livet vårt, grunnmuren til voksenlivet. Det er klart hjernen deres er i alarmberedskap, hvis utrygghet er alt de har opplevd. Det kan være små små ting som trigger, og som gjør at lillehjernen varsler fare: en lukt, en lyd, et bilde, en situasjon, mens andre ganger vet man ikke hva som utløste triggeren. Jeg vet selv hvor mye dette preger, det er jeg ett levende bevis på, så det gjør meg utrolig forbanna når folk ikke forstår og bare ber deg komme deg videre, bare komme deg ut i jobb for “du klarer tross alt dra på trening og blogge”. Jeg kjenner det koker. Nei, jeg kan ikke forvente at folk som ikke har opplevd noe en vanskelig barndom, kan forstå fullt ut- for det kan ingen som ikke har opplevd det. Å derfor burde man heller holde kjeft enn å uttale seg om ting man ikke kan en dritt om rett og slett. For jeg sitter ikke i denne situasjonen fordi jeg vil, eller fordi jeg ikke gidder å jobbe, ærlig talt. Ingen VILL være her jeg er idag. 

Vi snakket også om komplekse traumer, å jeg fikk en riktig forståelse av hva det faktisk innebærer. Forskjellen på vanlig PTSD, og Kompleks PTSD er at kompleks så gjelder det ikke en spesiell hendelse- men mange forskjellige. Behandler sa at utifra det hun vet, så vil hun si at det er komplekse traumer/PTSD jeg sliter med- for det er veldig mange hendelser som spiller inn hos meg. 

 

Lærte dere noe nytt om traumer? Jeg lærte iallefall noe nytt

Ønsker dere forresten flere “bli med meg inn i behandling”?- der jeg deler hva vi jobber med de ulike timene? Kommenter gjerne nedenfor

– Mona Marlene