BARN VOLDTAS OG UNGE DREPES

Hver dag kommer jeg over artikler om barn og unge som blir misbrukt og slått hjemme, barn som voldtas og unge som drepes. Heldigvis har det blitt mer fokus på dette i media for tiden, fremfor artikler om lipgloss, silikonpupper og topp bloggernes millioninntekt.. På tide at dette kommer fram i lyset. Hver gang jeg leser disse artiklene kjenner jeg at jeg blir like forbanna hver eneste gang, å jeg stiller meg spørsmålene gang på gang: NÅR skal samfunnet forstå? Og hvor mange flere barn skal vi miste? HVOR er barnevernet når de trengs som mest? NÅR skal vi lære at barn utsettes for de mest grusomme ting?

Hver eneste dag, midt i blant oss alle, går det små menneskekroppen som har mer livserfaring enn det de fleste voksne har. Som kjemper seg gjennom hver dag, kanskje vært minutt- for å overleve. Disse små menneskene har en høy puls og kort pust, de bærer på en konstant utrygghet, ensomhet og smerte. Disse små menneskene kjenner på dette dag ut, dag inn. Ingen ser. Ingen griper inn.

“Hver dag er det mange barn som gruer seg til skolen, som blir mobbet, som gruer seg for å komme hjem, som må passe på mor, som ikke får mat, som blir utsatt for seksuelle overgrep, som ALDRI får høre at noen er glad i dem, barn som ikke har noen venner, barn som blir slått og truet hvis de gjør noe “galt”, barn som ser at mor blir banket, barn som har et ansvar kun en voksen skal ha, barn som flykter mentalt fra hverdagen fordi den er for vanskelig å takle- barn som hver dag kjemper for livet” – Er det sånn barn og unge skal ha det? Er det greit? Så vidt jeg har fått med meg så har alle barn rett til en trygg og god barndom!
De barna som overlever, de gjør ofte bare det. De lever ikke, for livet ble revet fra dem før dem har rukket å leve det.

Å det verste er at det er ikke blåmerkene som gjør mest vondt, det er den smerten, terroren og den psykiske volden de til stadighet blir utsatt for. Det frarøver barna mer enn bare barndommen: også fremtiden.
Disse barna og de unge opplever for det første masse svik i hjemmet, fra de nærmeste som skal være trygghets personer i barn og unges liv, MEN de opplever nye svik utenfor husets 4 vegger av de som skulle trådd inn når nøden var som størst. De blir sviktet av oss, av samfunnet! Barn trenger oss, de trenger vår hjelp- de er sjanseløse uten.

SAMFUNNET er nødt til å ta seg sammen, hvis vi skal unngå at barn og unge utsettes for grov mishandling. Det hjelper lite å bruke ordet som “maktløshet- det har ingen mening, det ordet er galt rett og slett. I Norge så handler det ikke bare om det å ha makt til å endre, men vi har en plikt til å si fra- gjøre det VI kan i slike situasjoner. Vi kan ikke bare stå på sidelinjen å se på at barn og unge lider, vi er nødt til å gripe inn samme hvor vanskelig det er. Si heller i fra enn gang for mye enn en gang for lite, det kan settes et barne liv på spill. DU, og bare DU kan være en som redder et liv. DU: ene og alene kan gjøre en forskjell.

“Vi ser det ikke før vi tror det”- det er så jævlig sant. Man ser det faktisk ikke før man velger å tro at det skjer. Tror man ikke at sånt skjer med barn, nei da vil  vi heller ikke se det.

Jeg kan ikke tenke meg noe mer feigt og usselt enn å gå løs på små forsvarsløse barn/unge. Det er det styggeste jeg vet om, tilgivelse finnes ikke i mitt ordforråd i slike situasjoner. Jeg kan ikke fatte og begripe åssen noen kan utsette så grove handlinger mot små barn og unge. Takke meg til at jeg ikke klarer å forstå meg på slike handlinger, noe annet hadde vært sykt.

“Noen slås, noen blir voldtatt, noen sulter og noen drepes, noen trues, andre straffes, noen får et voksent ansvar i en altfor tidelig alder, noen blir utsatt for psykisk vold, andre blir utsatt for grov omsorgssvikt, noen piskes og noen er vitne til vold mellom mor og far” – Dette er hverdagen til altfor mange barn og unge, dere. DETTE skjer i blant oss hver eneste dag, samme hvor godt vi vil tro om folk. Det hjelper ikke å pakke realiteten inn i silkepapir, for det stemmer ikke. Verden er brutal, vi må bare velge å lukke opp øynene slik at vi kan få stoppet det.

Jeg har selv vært et slikt barn, jeg vet at dette skjer- jeg har kjent de på kroppen, jeg vet at det sjeldent er noen som griper inn, og konsekvensene av det er det jeg som sitter med i voksen alder.

VI må tørre å tenke det aller verste
VI må tørre å si ifra om noe er galt
VI må tørre å bry oss om barn og unge som ikke er våres egne
VI må slutte å tenke at ” det er noen andre som tar seg av det”
VI må tåle og høre barns historier, samme hvor fæle de er
Vi må tørre å snakke med barn og unge om vold og overgrep, for at de skal lære rett og galt

-Mona Marlene

Antrekk utenom det vanlige

Noen ganger savner jeg cheerleading så utrolig mye. Jeg savner å gå i den fine drakten med sløyfe i håret. Så i dag bestemte jeg meg for å bruke overdelen til drakten bare fordi jeg synes den er fin og fordi antrekket skiller seg ut fra alle andre som stort sett går i det samme. Vurderte å dra den fullt ut, men selv for meg ble det litt vel mye. Betalte tross alt 2000 kroner for den, så er kjedelig at den bare skal ligge i skapet og ikke bli brukt. Elsker forresten denne frynse buksa 🙂 Betalte så og si ingenting for den på Wish, Gud som jeg elsker den appen

– Mona Marlene

Vi trenger ikke et barnevern i Norge

(Bilder fra foredraget jeg holdt på Løvetannmarsjen i 2014, som omhandlet nettopp dette temaet)

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg piner meg selv ved å delta i diskusjoner som dette, som jeg nevnte i  forrige innlegg så er det på spesielt en facebook profil det foregår heftige diskusjoner om barnevernet og Foandringsfabrikken. Men jeg klarer ikke la vær og engasjere meg og si det jeg mener, når det kommer frem ting der som overhode ikke stemmer med virkeligheten- da har jeg faktisk behov for å skrive hva som faktisk stemmer og ikke når det kommer til blant annet Forandringsfabrikken som jeg har vært med i over mange år. Jeg kjenner jeg blir skikkelig forbanna, for menneskene de inne evner ikke å skrive ting på en konstruktiv måte at all. Å dette er godt voksne mennesker, som lirer av seg så mye usmakelige, stygge, barnslige, hatefulle og angripende kommentarer. Jeg blir sjokka, rett og slett- at det ikke går an å føre en ordentlig diskusjon på en voksen og saklig måte. Samme hva jeg har skrevet så er det liksom INGENTING som går inn, og jeg får alt annet enn konstruktive tilbakemeldinger. De fleste menneskene her inne er vel enten godt voksne mennesker som selv har mistet sine barn og mener det er feil, eller unge som har blitt flyttet fra foreldrene sine uten at de ser noe grunn til det. Lettere sagt mennesker som hater barnevernet og nekter for at de i det hele tatt gjør noe som helst bra. For fokuset er KUN på negative og alt det som ikke fungerer. 

Det er ingen tvil om at barnevernet må endres til det bedre, ingen tvil om at det er en forbanna lang vei å gå. . Det er helle ingen tvil om at barnevernet gjør utrolig mye feil, og i mange tilfeller ødelegger familier- det har jeg selv erfart med mennesker rundt meg. I mange tilfeller blir barn flyttet uten tilstrekkelig grunn- noen som ikke hadde trengt å bli flyttet. Å det trengs ikke bare en endring i forhold til flytting fra hjemmet, men også endring i hvordan barnevernet behandler barna som er under deres omsorg, hvordan de blir behandlet i fosterhjem, hvordan de blir behandlet helt ulikt fra andre barn som IKKE er i barnevernet osv. Å så må man huske at det er veldig mye som står opp til fylkesnemda, og ikke barnevernet.  Det er mange spekteret av barnevernet som virkelig må endres, og dette kan jeg faktisk uttale meg om fordi jeg ha vært i det systemet nesten hele livet og selv har kjent det på kroppen- på både godt og vondt, noe disse menneskene ovenfor tydelig ikke klarer å forstå fordi jeg blir sett på som en dum unge som er hjernevaska av Forandringsfabrikken som ikke aneeer hva jeg prater om. Men Gud forby å ta innover seg at det faktisk finnes unge mennesker der ute i verden som vet hva de prater om 🙂 

Det er heller ingen tvil om hva jeg mener når det kommer til straff av barneverns ansatte eller fosterforeldre, for de skal ikke slippe unna straff om det er grunnlag for det. Noe disse menneskene ovenfor også er veldig opptatt av. Så klart bør de straffes på samme måte som resten av befolkningen, når det er grunn til det. Noe jeg har sett lite til har blitt gjort. 

Jeg har både gode og dårlige erfaringer med barnevernet, men så fort man ytrer at man også har kjent på de gode erfaringene, da er det nytteløst å diskutere med disse menneskene. De skulle bare visste hvor mye jeg har hatet barnevernet, ikke nødvendigvis fordi jeg ble tatt ut av hjemmet, men alt det andre det innebærer å være barnevernet. Jeg har kjeftet og smelt på saksbehandler daglig i mange år, jeg har hatet de mer enn noe annet i denne verden. Fordi de på mange måter har ødelagt livet mitt og er den største grunnen til at jeg har det sånn som jeg har det den dag i dag. Å så klart er jeg bitter- jeg er jævlig bitter faktisk, spesielt på fylkesnemda. Men det hjelper meg ikke en dritt å skive hat om de overalt, for ingenting endres av det- verken barnevernet eller min historie. 

Barnevernet fungerer ikke på mange plan, og det er jeg fullstendig enig i. Men at vi ikke trenger et barnevern i Norge er jeg sterkt imot, og for meg høres det bare helt idiotisk dumt ut. For hva med alle de barna som da blir stående uten hjelp? Alle de barna som lider under sine foreldres omsorg. Hva med alle de barna som lever med mishandling, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, rus og alkoholiserte foreldre, alle de barna som opplever å bli solgt til pedofile av sine egne foreldre. Hva med DE? Ved å legge ned barnevernet fratar vi disse barna muligheten til hjelp, muligheten til et godt liv, muligheten til en god og trygg barndom. Fordi at alle barn skal bo hos foreldrene sine av prinsippsak? Jeg lurer på om disse barneverns  haterne ser på dette som helt ok og rettferdig? Å hvis man virkelig mener det, så er man en stor bidragsyter til å ødelegge barns liv i Norge. Vi må bare innse at det er altfor mange dårlige foreldre i Norges land, foreldre som aldri burde satt barn til verden, foreldre som er barnas første overgripere. Vi kunne ikke klart oss uten et banevern, men vi trenger et barnevern som er mye bedre for barna. 

Jeg kunne skrevet en bibel om dette tema, fordi jeg har så mye erfaringer og meninger knyttet til tema. Hvordan elendig fosterhjem får fortsette som fosterforeldre, hvor lite barn blir tatt på alvor i forhold til fosterforeldre, hvor lite barn blir tatt på alvor generelt blir tatt på alvor i forhold til voksne, hvor jævlig man faktisk kan ha det i fosterhjem- som SKAL være bedre enn det man kom fra, hvor annerledes regler det er for fosterbarn i forhold til “vanlig” barn, and the list goes on. 

Om dere vil jeg skal skrive om et konkret tema innenfor dette tema, vær så snill å legge igjen en kommentar i kommentar felter under dette innlegget, så skal jeg med glede skrive mer om dette fordi det er så sinnssykt viktig. 

– Mona Marlene