ÅRET SOM GIKK

Hvert år tenker jeg “nå kan det vel ikke bli verre vel”, og hvert år har blitt verre enn det forrige. Imorgen er det ett helt nytt år, blanke ark for noen, nye muligheter for andre, og samme gamle for noen av oss. Det har både vært et fint og utrolig vanskelig år, sommeren dette året har vært den tøffeste sommeren jeg kan huske- jeg visste rett og slett ikke om jeg ville komme ut av det med livet i behold. Jeg drakk nesten hver dag, opplevde enda flere svik og var så langt nede..Men merkelig nok kom jeg meg gjennom den også. Jeg synes årene går så fort, plutselig er det allerede ett nytt år i vente. Hva vil dette året by på? Vil det for en gang skyld by på mer glede enn smerte?  Tida flyr, mens dagene står stille. Jeg håper jo så klart dette året blir ett godt år, men av erfaring tør jeg ikke håpe for mye slik livet mitt er nå. 

Tenkte å gi dere en liten oppsummering av året som har vært!

Årets høydepunkter: 

Elise: et av de beste høydepunktene var at jeg fikk tatt opp igjen kontakten med Elise, det gikk to år uten at vi hadde noe kontakt og ingen av oss aner hvordan det skjedde. Jeg er så uendelig glad for at jeg har fått tilbake henne i livet mitt. 

23 års dagen min: bursdagen min er den dagen jeg hater aller mest i året, men jeg fikk feire den sammen med Inga Marte- så jeg kunne ikke fått en bedre bursdag enn den jeg fikk. 

Gamle støttekontakten min: vi har gjenopptatt kontakten igjen, noe som har vært veldig koselig. Jeg har også fått låne hunden dems mye det siste halve året, min lille favoritt mann som jeg har blitt så glad. 

Ny behandler: endelig!! Jeg er så takkenemlig for at jeg endelig har fått en behandler som virkelig tar meg på alvor, som står på for meg og ordner alt som skal ordnes. Jeg kunne ikke fått en bedre behandler. Hun ser meg, og ikke diagnosen min, og ikke har hun en haug av fordommer mot den heller. 

Bilkjøp: jeg kjøpte min aller første bil i slutten av dette året. Jeg gleder meg til å få tatt lappen nå som jeg vet at jeg har en bil som står å venter på meg.

Ufør: jeg har endelig fått sendt inn søknad til Ung ufør, noe som har tatt utrolig lang tid. Jeg gleder meg til å få mer stabilitet i økonomien min. 

Skøyter med Inga Marte: noe som var utrolig koselig- som alltid. Jeg har det så forbanna fint sammen med henne. 

Masse tid med søster: alltid koselig når vi er sammen, da føler jeg meg hel. Jeg nyter hvert minutt sammen med henne. 

Årets nedturer:

Svik: dette året mistet jeg 3 mennesker som lovet at de alltid ville være her for meg, at de aldri ville svikte meg eller forlate meg. Men det skjedde, med hele 3 stykker. Nå har jeg ett menneske igjen- som har bevist at hun faktisk ikke kommer til å gi meg opp.

Depresjon: jeg har vært utrolig mye deprimert, lei livet og generelt vært mest nedstemt. 

Drikking; jeg har drukket alt for mye alkohol, som en flukt i fra virkeligheten. 

Skadesprekk: jeg hadde en ganske stor skadesprekk for noen måneder siden, da hadde jeg holdt meg ganske lenge uten.

Anmeldelse: jeg fikk en anmeldelse på meg, som heldigvis ble henlagt.

Mye krangling; thanks borderline for always fucking thing up!

Mistet bestevenninnen min; dette er både en opptur og en nedtur egentlig, for hun viste seg å ikke være en god venninne i det hele tatt, da vennskapet aldri var gjensidig. Hun brukte meg for det meste, og løy om helt syke ting. 

Det er iallefall de tingene jeg kan komme på nå, det er sikkert mye mer jeg kunne å skrevet også, men her har dere ett lite innblikk i hvordan dette året har vært for meg. 

Jeg ønsker dere alle ett godt nytt år, jeg vet mange også hater denne dagen. Selv tenker jeg ikke så mye over at det er ett nytt år i vente da jeg ikke pleier å feire nyttårsaften, og jeg tør heller ikke forvente så mye av det: jeg vil heller forvente det verste og bli overraska om det for en gang skyld blir et godt år. Jeg skal iallefall nyte kvelden sammen med søsteren min, så håper jeg DU får en fin kveld og tilbringer den med fine mennesker. Vær forsiktige ikveld!!

– Mona Marlene