I BET BEAHDNLING FOR 2. GANG

God søndag dere. Lenge siden sist. Jeg har lenge tenkt på å gi dere en oppdatering men jeg har ikke fått meg til å gjøre det før nå. Jeg har tenkt på det i mange uker, men av en eller annen grunn har det ikke blitt noe av. Jeg har vel også vært litt usikker på om det er interessant for dere å høre om.

Det går greit med meg nå, jeg har det ikke så aller verst. Det har vært noen tøffe perioder, men de har ikke vart så lenge som de pleier. Ting er fortstatt tøft, men ikke så ille som det pleier. Jeg har mange fine stunder. Jeg vil ikke si jeg har det bra, for det har jeg ikke, men jeg har det helt ok.

Som overskriften sier så er jeg i BET behandling for 2. gang, jeg var der først fra februar til starten av april, men så ble vi alle skrevet ut på grunn av korona. Da gikk det ikke så bra med meg, jeg drakk meg dritings nesten hver dag og husker nesten ikke noe av de dagene. Sånn holdt jeg på i noen uker før jeg fikk meg en oppvekker og tok et valg jeg ikke angrer på den dag i dag. Så tok det det ca 3 måneder før jeg fikk komme tilbake igjen. Nå har jeg vært her i 4 uker allerede- ukene flyr selv om dagene går uendelig sakte.

Jeg var som jeg skrev tideligere veldig skeptisk til dette opplegget, da jeg kun har hørt negative erfaringer. Men det er faktisk ikke så ille som alle skulle ha det til. Personalet er ikke så kalde som alle skulle ha det til. De er ikke dirkete varme, men de er ikke kjempe kalde heller. De er sånn midt på 3.Jeg har møtt 3 veldig hyggelig ansatte, og hu ene ble jeg glad i ganske fort.

Men jeg er fortsatt usikker på om dette er noe som kan hjelpe meg, jeg er fortsatt usikker på hva jeg synes om opplegget da jeg føler jeg ikke har kommet helt inn i det enda. Jeg føler ikke jeg har begynt den virkelige jobben enda. Føler ikke vi ha kommet ordentlig i gang. Samtidig som jeg er usikker på om dette faktisk er noe som funker på sikt. Det er jo fullt opplegg om dagen, noe jeg kan skrive mer om om det er ønskelig? Litt om hva opplegget går ut på? Let me know

 

Håper det går bra med dere?

-Mona Marlene

 

NÅR DU MÅ HA ALKOHOL

God lørdag folkens<3 i dag tenkte jeg å snakke litt om alkohol- jeg vet ikke om jeg har skrevet så mye om det temaet på bloggen før, så det tenkte jeg å gjøre nå. Jeg er jo for at man skal bryte tabuer, og jeg vet alkohol er et tabu for mange- derfor velger jeg å være åpen om det også. For kanskje sitter noen der ute og føler seg alene, eller dårlig pga dette og da er det godt og lese om noen som har det på samme måte. Det er uansett ikke noe å skamme seg over.

De siste årene har alkohol preget hverdagen min mye, da jeg som regel drikker når ting er vanskelig men også når jeg har det ok, eller har de bra. Jeg har alltid fått høre at jeg må være forsiktig da alkoholisme kan være arvelig, men har vel aldri tatt det særlig på alvor. De første årene etter jeg ble myndig drakk jeg veldig sjeldent, men så har det bare ballet seg på de senere årene. Å jeg ender alt for ofte opp med å drikke meg fra sans og samling. For har jeg først begynt, er det ektremt vanskelig å slutte mens leken enda er god!

Å nå føler jeg at jeg må ha alkohol for en hver anledning: om jeg er glad, om jeg har det dritt, om jeg skal til psykologen, om jeg skal ta en telefon jeg har gruet meg til- ja egentlig alkohol for en hver anledning. Det er den forbanna rusen jeg higer etter, og som jeg ikke klarer å motstå. I periode drikker jeg veldig mye, og i andre perioder kan jeg gå lang tid uten. Nå er jeg inni en periode der jeg drikker veldig mye igjen. Har jeg blitt avhengig? Jeg vet ærlig ikke, jeg vet bare at det rus suget er stort, og at det er noe jeg veldig ofte higer etter. Det å bare flykte fra virkeligheten, og for en stund kjenne at alt er bra- hvis det ikke går motsatt vei da, for det kan det også fort gjøre. Jeg føler jeg bare MÅ ha alkohol.

Jeg vet at det er lett å bli alkoholiker, og det er så klart ikke noe jeg ønsker å bli. Jeg har virkelig sett på nært hold åssen det er, så egentlig så burde jeg vært skremt og holdt meg unna. Men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig, vanskelig å holde seg unna- det behovet for å flykte er så stort at jeg sjeldent klarer å stå imot. Jeg må bare ha det. Dessuten blir jeg mer pratsom og åpen av det, noe som kommer godt med i mange sammenhenger..

I perioder har jeg vært bekymret selv, ønsket hjelp for det og tenkt at “det her kan ikke fortsette”, men så fort jeg ikke er fyllesjuk lenger så tenker jeg “herregud, jeg har jo ikke et alkoholproblem liksom”. Men så er det jo ikke akkurat normalt og trenge alkohol til en hver anledning heller. Er det vel? Jeg vil jo ikke bli avhengig, samtidig som jeg ikke klarer å gi slipp på den følelsen det gir.

Noen som kjenner seg igjen?

-Mona Marlene

«Du er ikke velkommen til oss i julen»

Som jeg hater jul! Men nå tikket meldingen inn «du er ikke velkommen i julen» – det kunne jo ikke blitt verre. Folk er så jævlig snille. Så dette blir min første julaften alene, så da blir det alt annet enn en koselig julaften.

Jeg som skrev jeg skulle ønske jeg klarte å slutte å drikke, men denne julenaften skal drikkes og soves bort.

Jeg er så lei meg nå, at jeg har lagt meg på rommet litt. Tårene bare renner. Jeg er så fæl, jeg ødelegger alt rundt meg.

-MM

Jeg klarer ikke å slutte

På dager som dette, når jeg er så dårlig- skulle jeg ønske jeg bare kunne slutte. Slutte å drikke alkohol! På dager som dette tenker jeg ofte på å søke hjelp for det, men de tankene forsvinner så fort jeg er bra igjen! Noen ganger skulle jeg ønske det bare ikke var lov med alkohol heller. For jeg klarer seriøst ikke slutte å drikke.

Jeg har en helvetes hodepine, og både alle bildene jeg skulle fått tatt og yogatimen ble avlyst. Nå sitter jeg å venter på Elise som er på yogatime, gleder meg til vi kommer oss hjem så vi bare kan slappe av. Jeg hater at jeg alltid blir så dårlig dagen derpå, jeg lærer jo heller aldri!

Nav pengene mine har igjen blitt stoppa, så jeg får ikke penger før imorgen eller torsdag- og jeg skulle hatt dem i går. Jeg hater at det er så mye rot med pengene mine, det passa utrolig dårlig når jeg liksom er borte. Har heldigvis fått lånt av Elise til disse dagene, så jeg har klart meg but still… I tillegg fikk jeg ikke beskjed om dette før i dag. Good job Nav!

-Mona Marlene

Bokanmeldelse: SHIROG

Shirog- jenta jeg en gang var", vil jeg anbefale alle på sterkeste å lese. Spesielt om du er fosterbarn, om du er pårørende, om du selv har opplevd vonde ting eller om du er postmann i gata. Boken gir deg innblikk i en verden vi helst vil lukke øynene for, som vi ikke vil tro at faktisk skjer. Den gir deg innblikk i en barndom ingen barn fortjener, innblikk i en barndom som er fylt av alt annet enn trygghet, kjærlighet og gode minner. Boken er viktig fordi den er ett bevis på at de mest grusomme ting faktisk skjer med barn, den er viktig for de barna som har mistet håpet, og den er viktig for alle voksne som kanskje har en mistanke om at noe er feil. Samtidig som boken er helt grusom vond, så gir den håper: hun klarte seg mot alle odds og lever nå et liv de fleste av oss drømmer om. Jeg tenker at når hun klarte seg gjennom det helvete av en barndom, så skal faen meg jeg klare det også!

Innhold:

Boken er lettlest, og enkelt skrevet og den er ikke for tykk og bokstavene er ikke for små- noe som gjør at den er lett å både lese og forstå. Innholdet er spennende, og det er vanskelig å legge den fra seg fordi man blir slukt inn i historien, ikke fordi den er så forbanna fin, men fordi den er vond, trist, og man vil vite hvordan historien ender. Boken inneholder også bilder noe jeg liker veldig godt. Disse bildene gir leserne ett ansikt på alt det vonde som blir skrevet om, noe som gjør det enda mer rørende og virkelig. 

Det tok meg ikke mange timene å lese ut denne boken, jeg leste vel 1-2 timer før jeg la meg i 3 dager, noe jeg ikke vil anbefale deg å gjøre. Å lese den før man skal sove var ingen lur idee. Den ene kvelden måtte jeg legge den fra meg fordi tårene bare rant og rant, ikke fordi den var for vond å lese, men fordi min egen barndom gjorde for vondt å kjenne på.

Jeg kan kjenne igjen mye av det som står i boken, men  forskjellen på meg og Isabel er at hun opplevde kjærlighet midt oppi alt det vonde og at jeg ikke ble banka, i tillegg til at hun slapp å flytte rundt i mange forskjellige hjem slik jeg gjorde. 

Å lese denne boken har virkelig endret synes mitt på Isabel. Før jeg leste boken så jeg på henne som overfladisk, at hun lever i en boble av vellykkethet og ikke aner hva livet egentlig dreier seg om. Og der tok jeg fullstendig feil, å jeg ser hvor lett det er å dømme utifra det bittelille man ser. Samtidig har hun gitt små stikk på at ting har vært trøblete i barndommen, uten å gå inn i det på bloggen noe jeg etterspurte flere ganger. Fordi jeg vil lese det ekte, sårbare og ærlige, ikke bare overfladiske ting som shopping og dyre reiser- da mister jeg interessen rett og slett. Men nå, har jeg fått et helt annet syn på henne og en dyp respekt for henne. 

Boken handler om en oppvekst med vold, utrygghet, narkotika og barnevern. og usikkerhet. Om en liten jente, som ble mamma for lillebroren sin, om en liten jente som fikk juling av sin egen far,, som ikke fikk leke med hvem hun ville eller når hun ville, en jente som var redd for å le høyt i frykt for å få ett slag i bakhodet,  en liten jente som tilslutt satte seg på trappen til barnevernet fordi hun skjønte at sånn som hun hadde det ikke var greit. Ett barn som rett og slett lever i et helvete. Jeg kjenner jeg har en dyp kjærlighet til lille Shirog. Boken vekket mange følelser i meg, tristhet, respekt, sinne-  spesielt sinne: hvem faen banker sitt eget barn?  Og hvilken mor sitter å ser på uten å gjøre noe? Samtidig som den vekket mine egne følelser til min egen barndom, som på flere måter var lik. Utryggheten for eksempel- jeg kunne kjenne utryggheten til lille Shirog på kroppen når jeg lese boksen, fordi jeg selv vokste opp uten noen form for trygghet, jeg har kjent det på kroppen selv. Som å hele tiden gå på eggeskall. 

Så mye trøst i «så så så», håper alle har noen som sier det. Selv har jeg en som alltid sier det når jeg er lei meg, det er så vakkert og trøstende.

Jeg vil gi boken terningkast 6, og jeg vil virkelig anbefale den på det varmeste. Jeg vil si det er en bok du bare MÅ lese!

-Mona Marlene