JEG HAR SLUTTA

God lillelørdag! Det er noen som har lurt på hvordan det går på behandlingsfronten, så det tenkte jeg å fortelle litt om nå da det har skjedd noen endringer i det siste.

Jeg har vært mye borte fra behandling- både gruppe og individuelt, i det siste. Jeg hadde min første time på mange uker nå på mandag. Siden jeg har vært borte fra gruppeterapien 6-7 ganger, bestemte behandler at det var best at jeg sluttet i gruppen, siden jeg har gått glipp av veldig mye. Noe jeg for så vidt er enig i. Så jeg går ikke i gruppeterapi lenger.

Jeg har heller ikke hatt noe utbytte av denne gruppebehandlingen, det har jeg sagt ganske lenge. Jeg føler ikke det har hjulpet meg noe som helst- og da er det heller ikke vits å fortsette. Jeg har lenge bare vørt irritert i gruppeterapien fordi jeg synes hele opplegget er teit, så da er det kanskje like greit at det endte som det gjorde nå. Selv om det blir uvant å ikke ha noe å gå til på torsdagene+ litt trist å ikke se de andre igjen. Men men, det er lite vits i å gå i en behandling som ikke fungere.

De jobber med å finne en annen type behandling til meg: enten en form for traumeterapi eller BET behandling som er i Sandefjord- da er man også innlagt over flere uker. Veldig usikker på den siste, da jeg har fått inntrykk av at det er en veldig kaldt behandlingsform. Og det verste jeg vet er kalde mennesker som ikke forstår, men som bare sier at “alt er opp til deg” , “det er ditt eget valg hvis du skader deg”. Det er sånn jeg har fått inntrykk av at de arbeider på BET behandlingen og sånt takler jeg ikke. Det virker ikke som de forstår hvor mye makt psykdom kan ha.

Jeg vet ikke helt hva jeg selv vil heller, for jeg vet ikke hva som kan hjelpe meg- om noe i det hele tatt kan hjelpe meg. Så det er vanskelig å komme med noen svar når behandler spør hva jeg kunne tenke meg selv. Aller helst ønsker jeg kanskje et opphold på Modum Bad- der har jeg hørt de er veldig flinke.

Det blir spennende å se hva de kommer frem til, og en så lenge skal jeg gå til samtaler en gang i uken hos behandleren min. Det kan jo ta tid før man finner noe nytt, da det kanskje er ventelister- i alle fall på BET.

-Mona Marlene

SELVMORD PÅ PRIV INSTA

Dere har sikkert fått med dere Nrk episodene om “selvmord på Instagram” som kom ut på søndag? Det var to episoder som handlet om nettopp dette. Det var skremmende å se hvor mange i dette miljøet som har begått selvmord. Å enda flere er det enn det som ble vist i denne dokumentaren. Mange flere. Å mange av de har postet det på Instagram.

Jeg så i alle fall episodene med engang den dagen. Jeg var så spent på hvordan de ville snakke om priv insta miljøet. Å jeg synes de gjorde det veldig fint, selv om det kunne vært liiitt triggende også. Jeg anbefaler i alle fall å se dokumentaren som er i to deler.  Å så fort episodene var ferdig begynte jeg å skrive, så innlegget har ligget i utkast siden da. Da jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal skrive dette. Jeg vet jeg må trå varsomt. Å jeg har heller ikke visst hvordan jeg skal formulere meg. Så jeg har skrevet litt på det i ny og ned, og i dag ble det endelig ferdig. Jeg er nok ikke den eneste som skriver om dette for tiden regner jeg med.

Jeg synes det er viktig at det blir satt fokus på, slik at helsevesenet vet litt mer om hva som foregår inne på slike forumer. Og andre for den saks skyld. For dette er en stor del av livet til veldig mange unge mennesker.  Det har nemlig blitt en livsfarlig trend på Instagram, både å poste bilder av kutt, hvor lite man spiser, hvor mye man har kasta opp,  om man har tatt en overdose eller rett og slett at man sier man skal ta liv av seg- noe som legger enormt mye ansvar på følgerene. For hva hvis ingen ser innlegget og får ringt etter hjelp? Å så viser deg seg at vedkommende har klart å ta sitt eget liv, tenk på den skyldfølelsene følgerene blir sittende igjen med da. Det er et ansvar følgere ikke skal ha. Vi er ikke utdannet- vi er selv mennesker som sliter, vi har ingen mulighet til å verken tvangsinnlegge eller dra til vedkommende. Det eneste man kan gjøre er å ringe etter hjelp hvis man faktisk vet hvem vedkommende er, for veldig mange er anonyme- noe som gjør det enda vanskeligere for følgerne. De fleste av disse brukerne har TW (trigger warning) i bioen. Nettopp fordi det man poster er triggende. Og man får beskjed om at man følger på eget ansvar. Da er man herved advart.

Jeg synes det er bra at man har et miljø der man forstår hverandre og kan støtte hverandre. For det er jo lettere å få forståelse fra noen som er der selv- som selv sliter, det er klart det. Man får venner, man får noen man alltid kan snakke med, man kan poste sine innerste tanker uten å bli dømt, uten å få en leksjon om å bare tenke positivt eller komme seg videre! Man kan være seg selv. Man kan få støtte og oppmuntring til å for eksempel søke hjelp!. Kanskje møter man heller ikke forståelse i helsevesenet heller, da er det lett å ty til dette miljøet. For her bli man ikke dømt og her blir man faktisk hørt!

Problemet er ikke miljøet, men hvordan enkelte bruker det. Det blir fort en konkurranse  uten at man selv tenker over det, om å ha det verst: ha sydd flest sting, ha sulta seg flest dager osv osv. Miljøet kan også ha en smitteeffekt. Mange blir mye sykere av det. Å det er det som ikke er bra med dette miljøet. For det er mye positivt med miljøet også, om man bruker det på en fornuftig måte- noe som kan være veldig vanskelig om man er veldig syk, for da tenker man som regel ikke fornuftig, det skjønner jeg jo det også. Men prøv i alle fall å bruk det så fornuftig som du kan. Man vil jo ikke at andre skal bli sykere av det man legger ut, man vil jo ikke trigge andre? Man vil jo ikke at følgere skal bli bekymret og sitte med ansvar for en annen sitt liv? Da er det viktig å tenke litt over hva man legger ut. Det er veldig mange veldig unge jenter og gutter i dette miljøet som kan bli veldig påvirket av det man legger ut.

Det er som regel en grunn til at man velger dette miljøet, som regel er det fordi man ikke blir hørt i det virkelig livet. Man møter ikke forståelse i det virkelige livet. Kanskje har man ingen venner? Ingen å snakke med? Da er det forståelig at man blir en del av dette miljøet. Å det er jo ikke annet enn trist, at man føler man ikke blir forstått i det virkelig liv så man flykter heller inn i et lukket miljø på Instagram- som også KAN være  ganske skummelt. Hadde man følt seg hørt og sett- fått den anerkjennelsen og omsorgen man hadde trengt, hadde man ikke hatt behov for å poste triggende ting på instagram, det er noe med det!

Jeg har selv vært en del av dette miljøet, og jeg har selv postet ting som kan være triggende for andre. Fordi jeg har vært så nede at jeg ikke har tenkt over konsekvensene av å poste slike ting. Uten å tenke hvordan effekt det kan ha på andre. Uten å tenke på at dette kan være veldig triggende for andre. Å takket være dette miljøet har jeg også blitt reddet. Så jeg vet hvordan miljøet er- på godt og vondt.

Hva tenker dere om priv insta miljøet? 

-Mona Marlene

 

TING JEG ANGRER PÅ VI IKKE GJORDE I RHODOS

Jeg føler vi fikk alt for liten tid i Rhodos, det var så mye vi ville gjøre som vi aldri rakk- for plutselig var det ikke flere dager igjen. Her er en liten liste over ting jeg angrer på at vi/ jeg ikke gjorde mens vi var der.

1.At jeg ikke dansa- sangene de danset til på kvelden var jo så fine, selv om de var på et annet språk. Probelmet er at jeg ikke danser når jeg er edru. Å når jeg først hadde drukket var jeg for full til å danse haha. Jeg dansa litt med Elise den ene dagen da. Neste gang skal jeg være med på de fellesdansene, får håper de spiller de fine sangene da også.

2.At vi ikke fikk spilt tennis. Det ser så gøy ut!!

3.At jeg ikke bada på stranden. Vi lå jo bare ved bassenget. Og den ene dagen vi var på stranden for å ta bilder hadde jeg ikke med håndkle, og jeg hadde på parykk. Da var det så klart sinnssykt deilig vann.

4.At vi ikke tok skliene i vannparken. Grunnen til at vi ikke gjorde det var fordi vannet var iskaldt der så ingen av oss hadde så lyst til å gå uti.

5.At jeg ikke tok flere tatoveringer når jeg først tok en. Det er jo så mye billigere der, så jeg angrer skikkelig på at jeg ikke tok et par til.

6.At jeg ikke shoppet med på Bershka- de hadde jo så mye fint der. Det er jo en av favoritt butikkene mine.

 

-Mona Marlene

HACKA OG KNUST PC

God søndag. Ikke det at min søndag er så god. Instagramen min ble nemlig hacket i går kveld. En utlending som kun skriver på arabisk har hacket brukeren min og skiftet navn og passord på den og postet på både min og hans egen story. Altså makan til rasshøl sier jeg bare. Noen mennesker er bare direkte drittsekker. Jeg er så forbanna nå. Jeg hadde liksom 11k følgere på den brukeren- jeg kommer jo aldri i verden til å få mange følgere på den nye

I tillegg funket ikke nettet på pcen selv om nettet funket, så jeg knuste hele dritten, jeg ble så forbanna når den ikke ville koble seg til nettet enda det stod at den var tilkoblet.. Igenting går min vei om dagen, det er iallefall helt sikkert.

Så jeg ville blitt kjempeglad om dere ville følge min nye profil: monamarlenelund<3

-Mona Marlene

HVIL I FRED

Lenge siden sist. Det har vært stille fra meg noen dager nå, og grunnen til det er at jeg var i begravelse til kompisen min på torsdag og siden det har jeg vært ganske tom. Det var en utrolig tøff dag, og det gikk hardt inn på meg.. Jeg skjønner fortsatt ikke at han er borte og at jeg aldri kommer til å få se han igjen. det hele er ganske uvirkelig. Vi som nesten akkurat hadde fått opp kontakten igjen. Vi hadde det så fint den siste gangen vi var sammen, og vi som hadde avtalt å treffes snart igjen- det ble dessverre aldri noe av. Jeg skulle ønske jeg fikk mere tid sammen med han. Han var en fantastisk gutt som det var lett å bli glad i, som alltid var blid sa presten- han elsket livet. Det er så urettferdig at den tragiske ulykken skulle ramme akkurat han.

Det var en fin bisettelse, tårene rant og kirken var full. Han hadde så mange som var glad i han. Så mange som kommer til å savne hans blide vesen. Det vondeste var å se hans 6 år gamle datter i bisettelsen, da rant iallefall tårene mine. Jeg synes så synd på henne som mistet pappan sin i en alt for ung alder.

Dette skulle aldri skjedd med et så ung menneske. Livet er så forbanna urettferdig.

Dette har vist meg hvor forbanna skjørt livet er. Det er så utrolig viktig å ta vare på hverandre mens man faktisk kan- for en dag er det brått for sent. Bruk tiden din på de du er glad i , bry deg mens du kan, still opp når det trengs, vis at du bryr deg, si jeg “jeg elsker deg” litt for ofte.. Du vil ikke sitte igjen å angre på alt du ikke gjorde- når det faktisk er for sent.

Hvil i fred kjære Jim, du vil bli savnet!

-Mona Marlene

 

BARE TJUKKE FOLK KAN POSTE LETTKLEDDE BILDER

Jeg følger et par stykker på instagram, to jenter med litt ekstra valker på kroppen- som stadig poster lettekledde bilder av seg selv med en motiverende tekst om kropp under. Å de blir rost opp  i skyene, de blir sett på som forbilder, gode rollemodeller, tøffe, jenter som senker kroppspress. De blir kalt modig som tør å poste slike bilder. Altså? Hvorfor skulle de ikke kunnet postet slike bilder? Kropp er kropp som de så fint sier. Men det stemmer jo ikke, for har du en tynn kropp så får fela en helt annen lyd. Hvis du ikke er feit så er du bare oppmerksomhetssyk eller horete.

Så fort en tynn jente, eller en normalvektig for den saks skyld- poster det samme, blir man stempla som dårlig forbilder, man får på seg at man fremmer et usunt kroppsbilde, man får beskjed om slutte å poste så lettkledde bilder av seg selv. Mange mennesker er naturlig veldig tynne, skal de skjule kroppen sin forde? Hvorfor er det bare tykke folk som kan poste lettkledde bilder av seg selv? Hvorfor er det mer greit enn at tynne folk gjør det? Skal man fremme at det er bra å være tykk/overvektig? Det er heller ikke sunt for kroppen å være veldig overvektig, på lik linje som det ikke er sunt for kroppen å være veldig undervektig. Jeg synes det blir for dumt å hate på tynne/normalvektige, og rose de tykke opp i skyene. For å poste et bilde av kroppen sin trenger ikke å roses. Fordi det burde være en naturlig ting enten man er tynn, tykk eller normal.

Hva handler det om? Misunnelse? Det tror jeg. Man er misunnelig fordi noen andre har en tynnere kropp enn seg selv, og da hater de på den isteden for å slenge igjen en fin kommentar. Tynne folk har like mye rett til å poste bikini bilder eller undertøys bilder som det tykke folk har. Man burde ikke få hat for å gjøre det om man er tynn. Hva skjedde med å støtte hverandre og motivere hverandre?

Dette er noe som har irritert meg lenge, hva slags samfunn er det vi lever i egentlig? Kan man ikke for en gang skyld bare la kropp være kropp, som det så fint snakkes så mye om men som i teorien bare er en tom setning?

Jeg er ikke lenger tynn, jeg er normalvektig. Å jeg har like mye rett til å poste et bikini bilde uten å bli hatet på, som det en med litt ekstra valker har. La kropp bare få være kropp. Å slutt å hat på noen du føler ser bedre ut enn deg selv- det skal ikke gå utover andre at du er misfornøyd med egen kropp.

Hva tenker du om dette?

-Mona Marlene

JEG SVARER

Har du noen tips til å komme over et vanskelig brudd?

Jeg har aldri vær igjennom det så jeg vet ikke om jeg er den rette å spørre. Jeg tror man bare må ta tiden til hjelp, omringe seg med gode mennesker, prøøøve å tenke fremover selv om det sikkert er kjempe vanskelig.

Hva var det beste med turen til Rhodos?

Åå, det var så mye. Se solnedgangen, samtalene våre, showene på kvelden, drinkene i baren

Hvor gammel er du?

Jeg blir 25!! i februar. Herregud jeg begynner å dra på åra

Har du noen gang vurdert å flytte fra Tønsberg, hvorfor/hvorfor ikke?

Nei ikke sånn egentlig. Jeg liker meg i byen og hater forandringer.

Hva synes du om at gutter ser deg i bikini og synes du er sexy?

Haha, det har jeg aldri tenkt over, for jeg føler ikke noen gjør det. Men om noen tenker det, så er det jo koselig- men ikke noe mer enn det. Gjelder det eldre menn synes jeg det er ekkelt.

Beste og verste med sydenturen?

Det beste er alt jeg skrev ovenfor- egentlig hele turen. Det verste var at jeg ble litt for full to av dagene og så og si ikke husker noen ting- det er ekkelt, for jeg aner ikke hva jeg har sagt eller gjort, og evt om jeg har driti meg ut.

Et språk du kunne tenke deg å lære flytende , hvorfor?

Arabisk, fordi jeg synes det er et fint språk, og jeg kunne mye før. Eller svensk, for det også er et veldig fint språk.

Hvor er du om 5 år?

Vanskelig å si, da jeg synes det er vanskelig  å se langt fremover. Men forhåpentligvis har jeg blitt litt friskere- fått mindre angst iallefall, kanskje fått meg en hund og en vanlig leilighet. Og barn, om jeg bestemmer meg for at jeg ønsker det.

Hva er dine beste minner fra jul og hvordan tror du julen blir i år?

Det må være første julen jeg fikk feire med søsteren min etter mange år <3 Det var vel for 4 år siden ca, etter hun kom i nytt fosterhjem. Jeg hadde det veldig fint den julen. Jeg vet ikke hvordan julen blir i år, å derfor gruer jeg meg. Jeg vil aller helst feire med søsteren min, men det ser ikke ut som det blir mulig. Å så vil jeg feire med I, men jeg tviler på at hun vil invitere meg på julaften, siden hun aldri har gjort det før. Jeg er redd jeg blir sittende alene!

-Mona Marlene

JEG TRODDE HAN VAR EN TERRORIST

I går på flyplassen i Hellas fikk jeg skikkelig panikkfølelse. Det var noen som hadde satt fra seg en sekk midt på flyplassen og en som jobba der reagert på det. Plutselig kom en utenlandsk mann, kunne være en muslim, og hentet sekken mens han snakket i telefonen

Han bar sekken mens han bare gikk rundt og rundt og snakket i telefonen mens han kikket mistenkelig rundt seg. Jeg fikk helt panikk og var sikker på at det var en bombe i sekken. Jeg var sikker på han planla på tlf å sette fra seg sekken med å aktivere en bombe. Jeg ble livredd. Pulsen steg, hjertet hamret fortere og fortere samtidig som bena fikk fart på seg! Jeg sa til Elise at vi måtte forte oss bort og sa jeg var livredd for at det kom til å smelle- jeg var ganske sikker på at «nå smeller det» Jeg nærmest løp opp i andre etage der gaten vår var, for alt jeg tenkte på var å komme lengst unna den sekken! Sånn er det med angst, hver minste lille mistenkelige atferd gjør meg livredd enten jeg vil eller ei! Jeg ville jo ikke tenke at han var en terrorist selv om han var mørk og bar på en sekk og så mistenkelig ut!

Å det trist er jo hvordan utlendinger, spesielt som muslimer, syriske, iranere osv blir fremstilt og sett på. For sannhet er at jeg hadde ikke blitt redd om det var en nordmann eller en hvit person for den sags skyld. Det er sjeldent man hører om en nordmann som bomber (selv om det også har skjedd men svært sjeldent) så det er jo ikke så rart at man får fremmedfrykt tenker jeg. Derfor tenker jeg heller aldri på at også nordmenn kan bombe fordi det har skjedd såpass sjeldent. Når det som regel kun er negativt man hører om utlendinger i medier så blir man redd, jeg blir iallefall veldig redd og det er jeg sikker på veldig mange andre også blir men ingen tør å snakke om det fordi da blir man stemplet som rasist. Og det handler ikke om det: dette handler kun om min type angst og fremmedfrykt. Det jeg er mest redd for i hele verden er nemlig bomber. Det er lov å være redd uten å være rasist!

Hadde du reagert på samme måte som meg?

VENNE-TATOVERING

Igår tok både meg og Elise tatovering, en  venne- tatovering. Det var helt sinnssykt vondt, men såå verdt det. Vi kom på det en av de aller første dagene vi kom hit, at en venne tatovering måtte vi ta!  Jeg vender meg aldri til den smerten det er å ta tatovering, men enda gjør jeg det om og om igjen haha.  Det er første gang både jeg og Elise har tatt en venne tatovering. Jeg ble skikkelig fornøyd med den, jeg synes den er så fin. “You keep med safe” står det på min. For en fin og betydningsfull setning. Og ikke minst er den sann: Elise passer alltid på meg og holder meg trygg. (spesielt i fylla haha)  Med henne er jeg helt trygg.

Elise tok “You keep me brave”, fordi hun mener jeg gjør henne modig, utfordrer henne, og at hun klarer å stå opp for seg selv. Jeg er sååå glad jeg kan ha den effekten på noen. Det betyr mye at hun føler det sånn om meg<3 Spesielt glad er jeg for at hun står mer opp for seg selv.

Hva synes du om tatoveringene? Har du en venne tatovering?

-Mona Marlene

SISTE DAGEN I RHODOS+ TATOVERING

God kveld! Shit idag er det allerede siste kvelden her på Rhodos, da vi reiser hjem på formiddagen i morgen. Denne uken her har gått så alt for fort, dagene har jo bare rast avgårde og vi har ikke rukket å gjøre halvparten av de tingene vi ville gjøre en gang. Vi utsatte det og utsatte det til det ikke var flere dager igjen+ at det var dårlig vært to av dagene. Jeg vil bare bli her lenger, livet har vært så mye lettere her. Men det skal bli litt godt å komme hjem også og få litt alene tid, men aller helst vil jeg bare bli her med Elise noen uker til,

I dag startet vi dagen ved bassenget, og etter lunsj dro vi inn til Rhodos by for litt shopping, vi har jo ikke shoppet noe på turen fordi det ikke ligger noen butikker ved hotellet. Jeg fant meg iallefall 3 drit kule plagg. Vi tok også en venne tatovering, som jeg skal vise dere senere- jeg ble veldig fornøyd med den. Idag spiste jeg også det beste måltidet, da jeg ikke synes noe særlig om buffeten her hotellet. Jeg spise en burger som var sinnssykt god.

Vi var akkurat tilbake til solnedgangen, så da tok vi noen bilder på stranden. Det var så fint å se solnedgangen og den vakre rosafargen på himmelen.Vi hadde hele stranden for oss selv, og bare lyden av bølger kunne høres. Det var så idyllisk. Jeg ble dessverre nesten ikke fornøyd med noen av bildene- som vanlig. Det var utrolig kjipt, for bakgrunnen var veldig fin og det kunne blitt noen veldig fine bilder. Men idag var virkelig ikke dagen å ta bilder på..

Siste dagen skal iallefall nytes, men det blir en rolig kveld  på oss idag. Kanskje ser vi showet som er  ikveld, eller så slapper vi bare av på rommet. Jeg skal iallefall legge meg tidelig ikveld, så jeg rekker å sole meg litt før vi drar imorgen.

-Mona Marlene