JEG FÅR JO IKKE GJORT NOE MED DET

“Det er ikke vits å gå å være redd for alt mulig, du får ikke gjort noe med det uansett”– jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått høre den setningen. Men det er jo helt sant, men jeg går rundt og er livredd likevel. Livredd for at det skal bli krig, for at noen skal drepe meg, for at huset skal brenne ned, for at flyet skal styrte, for at mine nærmeste skal dø osv osv. Å sannheten er at jeg får ikke gjort en dritt med verken det ene eller andre, jeg kan verken hindre krig eller hindre noen i å drepe meg, ei kan jeg hindre at flyet styrter. Alt dette er ting verken jeg eller noen andre kan kontrollere. Å da er det lite vits å gå å være redd for det, for jeg får ikke gjort noe uansett om det skulle skjedd. Bortkasta energi, jeg er helt enig. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å la være.

Men hvor lett det er å slutte å være redd er en annen sak- det er lettere sagt enn gjort. Å være utrygg og redd et helt liv, krever mer enn å “slutte å tenke på det”. Et helt liv med angst, er vanskelig å legge fra seg. Jævlig vanskelig også. Hadde det vært så lett som å bare slutte å tenke på det så hadde jeg jo gjort det for lenge siden. Det sitter i kroppen. Ikke bare psykisk men også fysisk. Du vet, den store klumpen i magen, den som gjør deg kvalm og uggen i kroppen. Kroppen min er alltid urolig, alltid på vakt. Aldri trygg.

Det er slitsomt å være så redd for alt, slitsomt å være så paranoid som det jeg er- det tar så mye krefter og energi. Hva skal til? Hva skal til for å ikke være redd lenger- når det er det du har vært hele livet? Hvordan får man frykten til å slippe taket- om så bare bittelitt? Jeg aner ikke, men jeg skulle gjerne visst. Om det i det hele tatt er mulig? Kanskje må jeg leve med denne angsten resten av livet? Kanskje vil jeg for alltid være livredd for alt mulig. Tanken skremmer meg, tanken på å skulle ha det som dette resten av livet er utholdelig.

Men jeg må jo prøve, jeg må jobbe med det. Trygge meg selv, snakke fornuftig til meg selv. Selv om det er umulig å tro på rasjonelle tanker når angsten er som sterkest. Iallefall i starten, men det må øves på som med alt annet, jeg må bare bli flinkere til det og ikke la frykter ta over. For jeg nekter å leve resten av livet mitt i frykt.

Jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte å nyte livet, istedenfor å frykte det.

Igår tok jeg en ny tattovering (kjekt med venninne som har tattoveringsutstyr): pust. For all del ikke glem å pust, noe som kan være lett når man har angst. Nå kan jeg enda lettere minne meg selv på at jeg må puste- helt ned i magen. Tenk at noe så enkelt som å puste kan være så vanskelig innimellom.

Har du noen tips mot angst?

-Mona Marlene

 

 

SPØRSMÅLSRUNDE

En leser spurte meg her om dagen om jeg kunne ha en spørsmålsrunde- og det kan jeg selvsagt. Det er en stund siden jeg har hatt det nå, og når jeg har det foregår det på instagram (følg meg gjerne der for å følge meg når det er spørsmålrunder: monamarlenee)

Så er det noe du lurer på? Husk at ingen spørsmål er for dumme! Dere kan spørre om alt mulig rart så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan! Husk at dere når som helst kan stille meg spørsmål i kommentarfeltet, så samler jeg opp og svarer i egene innlegg ca en gang i uken!

-Mona Marlene

TANKER FØR LEGGETID #2

💭 Jeg gruer meg skikkelig til utskrivelse. Jeg skjønner ikke åssen jeg skal holde ut med angsten

💭 Jeg er så lei av krangling, jeg hater at jeg er så sårbar. At jeg overtenker og føler meg lett avvist. Jeg HATER det. 

💭 Jeg angrer skikkelig skikkelig på at jeg begynte å trappe ned på medisiner. 

💭 Hva skal jeg finne på til helgen?

💭 Jeg misunner skikkelig de som ikke lever med angst. De aner ikke hvor heldige de er. 

💭 Har fått sikkelig kløe over hele kroppen, lurer på hva det er for noe?

💭 Jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte å nyte livet, istedenfor å frykte det 

💭 Jeg føler meg som en dårlig søster

💭 Er det trygt å sove inatt?

💭 Lurer på hvor lang tid det tar før I tar kontakt igjen

💭 Håper aldri jeg får oppleve krig!!

💭 Tenk om ikke de nye medisinene ikke funker?

💭 Gleder meg til å sove hos Anniken igjen

💭 Tenk om jeg aldri klarer å bo for meg selv??

Har du noen tanker som holder deg våken?

-Mona Marlene

UKA SOM GIKK #12

Ukas opptur:

Det må ha vært helgen hos Linn

Ukas nedtur:

Enda flere brutte avtaler, Gud jeg er lei av sånt

Ukas tanke:

Jeg har grua meg hele uken til å sove en natt hjemme, + at jeg har tenkt veldig mye på at jeg må slutte å ville bruke tiden min på folk som ikke vil bruke tiden sin på meg. Jeg må rett og slett lære meg og prioritere de som faktisk prioriterer meg. Folk som hele tiden bryter avtaler, er ikke verd tiden min og det er noe jeg må lære meg istedenfor å bli skuffa.

Ukas planer:

Jeg er jo fortsatt på DPS. Mandag var behandleren min innom en tur, tirsdag var jeg hos frisøren og  støttekontakten, onsdag hadde jeg samtale med en psykolog, torsdag var jeg i gruppeterapi og i helgen var jeg i Oslo hos Linn, søndag sov jeg hjemme.

Ukas innkjøp:

Denne uken har jeg faktisk ikke shoppet noe, kryss i taket

Ukas sang:

Har egentlig ikke hørt på en spesiell sang denne uken merkelig nok

Ukas antrekk:

Har ikke kledd meg opp noe særlig så det må bli dette militær antrekket:

Håper alle har hatt en fin uke, og at uke som kommer blir bra!

-Mona Marlene