Når barn dreper

I går ble atter en gang Kristiansand rammet av en stor tragedie, utført av en 15 åring- altså et barn. Det er ikke første gang jeg har hørt om barn som dreper desverre. De siste årene har det vært 3 andre drap også utført av 15 åringer- et av de også i Kristiansand for ikke alt for lenge siden. Hallooo, de er jo bare barn?!!

Hva får et barn til å begå slike grusomme handlinger? Hva foregår oppi det huet når man faktisk dreper andre uskyldige mennesker? Hva har dette menneske opplevd? Hva kunne vært gjort annerledes for å hindre dette? Har de voksne rundt henne svikta totalt? Det er så mange spørsmål som dukker opp når noe sånt som dette skjer- spørsmål vi aldri kommer til å få svarene på.

I går mistet en 17 gammel jente livet på et kjøpesenter i Kristiansand etter å ha blitt knivstukket av en 15 år gammel jente. Og En 23 åring ble alvorlig skadd. To tilfeldig og uskyldig mennesker.

Jeg har lest masse komentarer som blir komentert på denne saken og jeg skjønner at folk har sine meninger om dette som har skjedd. Mange tar henne i forsvar og andre ikke. Det er lett å sitte å spekulere, å så får vi bare la granskingen gå sin gang.

Selv om jeg og de fleste andre ikke kjenner jenta eller til hennes historie, så er min mening at et drap aldri kan rettferdiggjøres. Samma hvor vanskelig man har det og hva man har opplevd- så er det overhode ikke en unnskylding til å ta livet av andre mennesker. Hun har helt sikkert hatt det helt grusomt siden hun kan få seg til å gjøre en slik handling, men man kan faktisk ikke skylde på det for å drepe et annet menneske. Å alle må straffes for sine handlinger og stå til ansvar for hva de faktisk har gjort- selv om hun er et barn: et drap er et drap samme hvor gammel du er. Det som irriterer meg er at i de kommentarene så ble det brukt "nok et barnevernsbarn"– akkurat som at man må være er barnevernsbarn for å drepe noen.

Eneste jeg kan til en viss grad "forsvare" er hvis hun var psykotisk for da er man ikke tilstede i sitt eget hode. Men allikevel- det er jo overhode ikke greit samme hvor sjuk du er.

Jeg sier ikke at det ikke er synd på jenta, for det er det så absolutt- hun kan overhode ikke ha det bra med seg selv. Jeg håper så klart jenta får riktig og ordentlig hjelp, og stilles til ansvar for det hun har gjort. En eller annen straff for hun uansett- om det er fengsel eller tvungen behandling på psykiatrisk. Hun har det sikkert helt grusomt når det går opp for henne hva hun faktisk har gjort og at den handlingen får man ikke gjort en dritt med- man får ikke skrudd tiden tilbake. Dette må hun leve med resten av livet.

Dette er bare grusomt. Og alle mine tanker går til familien som mistet sin kjære 17 åring og til denne 15 år gamle jenta som er siktet for drap og drapsforsøk- jeg håper hun får den hjelpen hun trenger.

6 år

I dag er det hele 6 år siden grusomheten innhenta lille trygge Norge og berørte en hel verden. Jeg husker så godt denne dagen som alle andre gjør. Jeg var i Palma med kusinen min da vi hørte fra et norskt par ved siden av oss, at det hadde vært en bombe i Oslo. Jeg kjente jeg ble livredd, selvom jeg var kjempe langt unna. Men allikevel, det var i Norge. Lite visste man da at det så vidt hadde begynt, og at denne syke personen var på vei til Utøya for å ta livet av 77 uskyldige ungdommer. Med hvilken rett hadde han til å frata så mange mennesker livet?!

Jeg kan ikke forestille meg hva disse menneskene gikk igjenom. De så grusomheten rett i øyne og må ha kjent på en redsel det ikke går an å sette ord på. De visste ikke om de kom til å overleve eller bli drept. De så ting ungdommer ikke burde sett, de opplvede sitt livs største mareritt- og visste ikke hvem de kom til å se igjen eller ikke, og ikke minst: om de selv kom til å overleve.

Jeg vet om to som var der, heldighvis så overlevde de.

Jeg var ikke der selv, men jeg er fortsatt redd. Jeg har alltid vært redd for krig eller terrorhandlinger og etter denne dagen ble frykten bare sterkere å sterkere. Jeg hater også denne dagen, og er litt ekstra redd hvert år jeg er alene. Så jeg kan ikke engang forestille meg den frykten de som opplevde dette på nært hold bærer. De som faktisk var der og kjempet for sitt eget liv.

Det er uforståelig og grusomt å tenke på, hva et menneske faktisk er i stand til å gjøre- hva som faktisk foregikk i huet på denne syke syke kalde mannen. Å det er heller ikke noe man kan forstå, for da ville det vært noe galt med oss- hvis vi hadde klart å forstå en slik jævlig handling. Jeg kjenner jeg blir kvalm når jeg ser bilde av denne terroristen.

I dag så sender jeg alle mine tanker til de som overlevde, og de familiene som sitter igjen uten sine kjære. Denne dagen kommer aldri til å bli glemt- selv om det kanskje er det man helst vil.

"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi da kan vise sammen"