Verdien av et ekte vennskap

Når jeg fikk tilbake kontakten med Elise, fant jeg også ut hvordan et ekte vennskap faktisk er. Vi har jo kjent hverandre i sikkert 6 år, men mistet kontakten i over 2 år uten at noen skjønte hvorfor. Jeg er så evig glad for at hun sendte meg den meldingen for litt over en måned siden. Siden da har vi hengt sammen hver uke.  Å det dere, unner jeg alle å få kjenne på. Vennskapet med Elise er så fint, så ekte og så gjensidig. Vi forstår hverandre på en helt unik måte, for vi bærer på mange av de samme følelsene, vi trenger ikke føle oss alene med det vi bærer på. Og ingen kan skjønne hverandre bedre enn de som bærer på mye av det samme. Vennskapet vårt er basert på ærlighet, og ingen av oss er redd for å si “den kjolen satt ikke pent på deg”, noe jeg synes er utrolig deilig. 

Jeg har vært i vennskap tidligere der det kun er jeg som har gitt hele veien og aldri fått en dritt igjen, der det alltid var fokus på den andre personen og aldri hvordan jeg hadde det. Jeg tror jeg kan telle på to hender hvor ofte vedkommende spurte hvordan det faktisk gikk med meg. i 6 år ga jeg alt jeg hadde å gi, stilte opp så fort hun trengte meg og fikk aldri noe igjen. EN gang spurte jeg om noe, men da stilte hun ikke opp. Jeg ser nå at når jeg mistet henne i sommer, mistet jeg egentlig ingenting. Jeg ble løyet for i over to år og jeg ble baksnakket. Sånn skal ikke ett vennskap være, da er det ikke et ekte vennskap det er verd å holde fast . 

Hun vekker meg til og med hvis jeg har mareritt, for at jeg skal slippe å drømme ferdig. Når hun vekker meg om morgenen stryker hun meg varsomt over håret. Det er så fint, hun er så behagelig. Hun er den første venninnen jeg klarer å ta imot nærhet fra, for jeg har aldri før søkt nærhet fra venner- men med henne går det bra. Kanskje er det lettere fordi hun har de samme behovene som meg. 

Jeg og Elise er så like, både i meninger, tanker og interesser, og også i hva vi har opplevd og hva vi har manglet. Jeg vet at jeg kan sende henne en melding når jeg har det vanskelig å faktisk få støtte og forståelse: og ikke en haug med råd, for det er ikke alltid det er det man trenger når man har det vanskelig. Jeg vet også at hun vil stille opp for meg hvis jeg skulle trenge noe, og det er så betryggende og godt å vite. Hun spør også ofte hvordan det går med meg og hun velger å prioritere meg, og invitere meg med på ting med sine venner. Halloo, hun sa til og med at jeg kunne feire jul med henne og familien. Altså, hvor stort gjort er ikke det? 

Jeg er så takknemlig for vennskapet vårt at det er vanskelig å beskrive. Det er så mye bedre med få og ekte venner. Og vennskapet med Elise er definisjonen på hvordan et ekte vennskap burde være. 

-Mona Marlene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg