Dagen før dagen

..å jeg sitter med en klump i magen, den har sittet der i mange dager nå- og jeg kjenner det fysisk i magen. Jeg føler meg uggen, fordi jeg gruer meg, uggen fordi jeg fikk vite noe for noen dager siden som såret meg noe helt ekstremt- som ti knivstikk i hjertet, som jeg ikke har klart å slutte å tenke på. Det var det aller siste jeg trengte å høre, mildt sagt.  

Det er 23. desember, herregud hvor ble desember av. Jeg har null nada niks julestemning, det kunne likså godt vært midt uti januar. Imorra er den store dagen, der familier samles og har det koselig. Barnas dag- jeg tror julen er finest for de fleste barn og for de som har barn. For min del kunne vi driti i hele jula. 

Alt gikk til helvete det året her, og julen kunne ikke blitt verre. Alle planene gikk i dass, og det ble til at jeg skulle være alene- men sånn blir det ikke- selv om det er det jeg ønsker når det først gikk som det gikk. For hva skulle jeg brukt som unnskyldning til å være alene istedenfor sammen med de? Jeg skal feire jul med noen jeg ikke har feiret jul med på maaange år, og mine 11 første juler med de husker jeg ingenting av. Jeg gruer meg fordi det er nytt og ukjent,  fordi det er så lenge siden vi har feiret sammen, fordi jeg ikke husker noen av julene mine som barn, fordi jeg er redd for at de fortrengte minnene plutselig skal dukke opp. Jeg har heller ingen tradisjoner sammen med de

I år blir det ikke mange rundt middagsbordet som tar seg god tid til maten, ei heller blir det spente barn som venter på å få tildelt pakkene sine etter tur, ei heller blir det familie spill eller hjemmelaget dessert eller en pyntet Mona.  Det blir heller ikke brukt flere timer på gaveåpning- for de aller fleste gavene under det bittelille treet er til meg, det vil sikkert ta maks ti minutter- så er vi ferdig.. Det blir rart og uvant. 

Tirsdagen kan ikke komme fort nok, eller januar for den saks skyld- for da er alle høytidene over, da er jula og nyttår over- som også kommer til å bli feiret alene. Det er så forbanna vondt å ikke ha familie rundt seg, spesielt i tider som dette så gjør det ekstremt vondt, jeg føler meg så forbanna alene. . For alt dette surret handler om nettopp det: familie, og i og med ta jeg verken har min egen familie rundt meg eller en ekstrafamilie som vil prioritere meg så blir det aldri noe familie hygge eller familie turer. Å med det lite inkluderende samfunnet vi bor i så kommer det til  å forbli slik til jeg evt får min egen familie. Jeg har kun en voksenperson igjen rundt meg, men jeg er ikke en prioritet i slike tider- noe som gjør at jeg føler meg ekstremt lite viktig eller brydd om. Men sånn er det, jeg begynner å bli vand til det å ikke bli prioritert, så det er ikke noe nytt- men det gjør like vondt uansett, når det gjelder ett menneske man elsker. 

Jeg ønsker dere alle en så fin jul som mulig, jeg håper nettopp DU har fine folk som prioriterer deg og vil tilbringe julen sammen med deg. Jeg unner ingen å ha det slik som meg i julen. Ta vare på hverandre, det er så mange som sliter i disse tider- vi trenger gode mennesker som ser og er der for hverandre. Gled en som gruer seg til jul!

– Mona Marlene

2 kommentarer
    1. Håper du får en fin dag selvom du gruer deg og har en klump i magen. God jul og ønsker deg en fin dag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg