Min fine blomst (gjesteinnlegg)

Dere har jo tidligere lest Mona fortelle hvem hun er og hvordan hun er. Men hvordan er egentlig Mona Marlene som ei venninne? 

Kjære fine, flotte, fantastiske og sterke Monamin. Du er ei jente det er utrolig lett å bli glad i og ei man knytter seg til veldig fort. Jeg beundrer deg virkelig for styrken din og jeg forstår virkelig ikke hvor du henter den fra. At du ennå står oppreist etter å ha gått igjennom så mye som du har gjort er for meg helt uforståelig. At du i tillegg klarer å stille opp så mye for andre som det du gjør og vise så mye god omsorg er helt utrolig. Du gir så gode klemmer, har man en tøff dag vet man at man kan ringe deg, til og med sende en melding og spørre om du kan komme og det gjør du. Du stiller så til de grader opp. Jeg skulle så inderlig ønske at de rundt deg stilte opp like mye for deg. Du sier så mange gode ord og du er utrolig inkluderende og passer på at alle rundt deg har det fint. Man føler seg aldri alene eller tilsidesatt med deg. Vet du hvor fint det er?

Du tør å bruke stemmen din og er ikke redd for å si ifra om noen ikke blir behandlet godt. Både når det gjelder deg selv og andre. For meg har du klart å si ifra når jeg ikke har klart det selv. Selv for mange andre har du gjort det. Gang etter gang. Til og med for personer som ikke en gang har fortjent hvor mye du stiller opp. Du er ikke redd for å ta en fight, til tross for at du kan møte motstand. Tøff, det er du.

Egenskapene dine er så mange og så gode. Bare for å nevne noen: du er omsorgsfull, du er en fighter, du er morsom, du sprer glede og godt humør rundt deg, du er utrolig kreativ, veldig flink med ord, du har en helt rå stilsans, du står opp for de som ikke klarer det selv, du er varm, du er ei utrolig god venninne og så himla mye mer. Du er deg og nettopp slik du er gjør deg til et fantastisk menneske.

Jeg skulle ønske du så deg selv gjennom mine øyne. Jeg skulle ønske alle andre så deg for den jenta du er og behandlet deg deretter. Jeg er uendelig glad for å ha deg i livet mitt. Vi har det så fint sammen. Vi er egentlig ganske like vi to: tenker veldig likt og har mange felles interesser. Dere som kjenner Mona er utrolig heldige, for fy søren for ei jente. Mona og jeg har vært venner i rundt 5-6 år, men det føles ut som om vvi har vært venner siden for alltid. At vi har vokst opp sammen. Og på en måte så stemmer jo det litt også. Takk for at du forstår, takk for at du lytter, takk for at du er sånn du er. Og ikke minst: tusen hjertelig takk for at jeg får ha deg i livet mitt. Nå og alltid. Love u. 

Klem fra Elise Amanda

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg