Bokanmeldelse: SHIROG

Shirog- jenta jeg en gang var", vil jeg anbefale alle på sterkeste å lese. Spesielt om du er fosterbarn, om du er pårørende, om du selv har opplevd vonde ting eller om du er postmann i gata. Boken gir deg innblikk i en verden vi helst vil lukke øynene for, som vi ikke vil tro at faktisk skjer. Den gir deg innblikk i en barndom ingen barn fortjener, innblikk i en barndom som er fylt av alt annet enn trygghet, kjærlighet og gode minner. Boken er viktig fordi den er ett bevis på at de mest grusomme ting faktisk skjer med barn, den er viktig for de barna som har mistet håpet, og den er viktig for alle voksne som kanskje har en mistanke om at noe er feil. Samtidig som boken er helt grusom vond, så gir den håper: hun klarte seg mot alle odds og lever nå et liv de fleste av oss drømmer om. Jeg tenker at når hun klarte seg gjennom det helvete av en barndom, så skal faen meg jeg klare det også!

Innhold:

Boken er lettlest, og enkelt skrevet og den er ikke for tykk og bokstavene er ikke for små- noe som gjør at den er lett å både lese og forstå. Innholdet er spennende, og det er vanskelig å legge den fra seg fordi man blir slukt inn i historien, ikke fordi den er så forbanna fin, men fordi den er vond, trist, og man vil vite hvordan historien ender. Boken inneholder også bilder noe jeg liker veldig godt. Disse bildene gir leserne ett ansikt på alt det vonde som blir skrevet om, noe som gjør det enda mer rørende og virkelig. 

Det tok meg ikke mange timene å lese ut denne boken, jeg leste vel 1-2 timer før jeg la meg i 3 dager, noe jeg ikke vil anbefale deg å gjøre. Å lese den før man skal sove var ingen lur idee. Den ene kvelden måtte jeg legge den fra meg fordi tårene bare rant og rant, ikke fordi den var for vond å lese, men fordi min egen barndom gjorde for vondt å kjenne på.

Jeg kan kjenne igjen mye av det som står i boken, men  forskjellen på meg og Isabel er at hun opplevde kjærlighet midt oppi alt det vonde og at jeg ikke ble banka, i tillegg til at hun slapp å flytte rundt i mange forskjellige hjem slik jeg gjorde. 

Å lese denne boken har virkelig endret synes mitt på Isabel. Før jeg leste boken så jeg på henne som overfladisk, at hun lever i en boble av vellykkethet og ikke aner hva livet egentlig dreier seg om. Og der tok jeg fullstendig feil, å jeg ser hvor lett det er å dømme utifra det bittelille man ser. Samtidig har hun gitt små stikk på at ting har vært trøblete i barndommen, uten å gå inn i det på bloggen noe jeg etterspurte flere ganger. Fordi jeg vil lese det ekte, sårbare og ærlige, ikke bare overfladiske ting som shopping og dyre reiser- da mister jeg interessen rett og slett. Men nå, har jeg fått et helt annet syn på henne og en dyp respekt for henne. 

Boken handler om en oppvekst med vold, utrygghet, narkotika og barnevern. og usikkerhet. Om en liten jente, som ble mamma for lillebroren sin, om en liten jente som fikk juling av sin egen far,, som ikke fikk leke med hvem hun ville eller når hun ville, en jente som var redd for å le høyt i frykt for å få ett slag i bakhodet,  en liten jente som tilslutt satte seg på trappen til barnevernet fordi hun skjønte at sånn som hun hadde det ikke var greit. Ett barn som rett og slett lever i et helvete. Jeg kjenner jeg har en dyp kjærlighet til lille Shirog. Boken vekket mange følelser i meg, tristhet, respekt, sinne-  spesielt sinne: hvem faen banker sitt eget barn?  Og hvilken mor sitter å ser på uten å gjøre noe? Samtidig som den vekket mine egne følelser til min egen barndom, som på flere måter var lik. Utryggheten for eksempel- jeg kunne kjenne utryggheten til lille Shirog på kroppen når jeg lese boksen, fordi jeg selv vokste opp uten noen form for trygghet, jeg har kjent det på kroppen selv. Som å hele tiden gå på eggeskall. 

Så mye trøst i «så så så», håper alle har noen som sier det. Selv har jeg en som alltid sier det når jeg er lei meg, det er så vakkert og trøstende.

Jeg vil gi boken terningkast 6, og jeg vil virkelig anbefale den på det varmeste. Jeg vil si det er en bok du bare MÅ lese!

-Mona Marlene

10 kommentarer
    1. Hei, jeg lurer bare på en ting. Hvorfor legger du ut bilde av kroppen din og sier du ikke liker den? Jeg mener ikke noe stygt med spørsmålet. Men jeg lurer bare. Siden jeg selv ville aldri turt på noen som helst måte å legge ut et så blottlagt bilde om jeg hater kroppen min.
      Jeg føler litt at det er et bidrag til å gjøre kroppspresset enda større.
      Man ville ikke lagt ut et bilde man ikke er fornøyd med tenker jeg.
      Og når mennesker legger ut sånn og skriver noe negativt om seg selv når man er tynn, så bygger det videre på dette jævla kroppspresset.
      Etter jeg så det bildet av deg med den teksten blir jeg kvalm av å se på mat. Og tør liksom ikke se meg selv i speilet eller spise noe usunt.

    2. Anonym: hvorfor er du så feig å gjemmer deg bak anonym? Skal jeg gjemme meg, slutte å gå ut døra, slutte å poste bilder sånn at usikkerheten og selvhate får vinne?? NEI! Du velger selv hva som påvirker deg og ikke. Det finnes tynne mennesker overalt så om man ikke tåler det, eller tåle å lese om en som ikke liker kroppen sin så må man slutte å gå ut døra, slutte å være på internett rett og slett- hvis du blir så påvirket av å ett lettkledd bilde av en kropp. Det vil alltkd være mennesker som er penere, tynnere, har større pupper, finere rumpe- sånn er det bare og det må vi bare akseptere- eller gjøre noe med probøemet. Jeg er heller ikke noe spesielt tynn, har sikkert en helt normal kropp. Mens når tykke mennesker legger ut samme bilder blir de rost opp i skyene, men andre får skylda for alt av kroppspress osv. Det gir ingen mening

    3. Jeg er feig ja. For jeg hater kroppen min så mye at jeg ikke tør å si til folk at jeg ikke liker den en gang. Derfor vil jeg være anonym. For jeg vil ikke vise til andre at jeg ikke liker den.

    4. Anonym: da er problemet dypere enn at jeg poster ett lettkledd bilde
      Så da burdu du skaffe deg hjelp eller slette sosiale medier 🙂 ingen hadde fått vite det om du hadde sendt meg enn melding isteden

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg