EN GOD PERIODE+ JEG ER SÅRA

God lørdag kjære lesere. Håper dere har en fin helg og gjør noe koselig. Selv er jeg hos Anniken, her har jeg det alltid veldig koselig.

Jeg tenkte å fortelle litt om hvordan det går for tiden, det har vært stille fra meg en stund nå rett og slett fordi jeg ikke har hatt noe spesielt å skrive om. Jeg er inni i en ganske god periode nå, jeg kan ikke huske sist jeg hadde en god periode som faktisk har vart mer enn et par dager.

Når man har det så vanskelig, setter man så enormt pris på de gode periodene- i alle fall gjør jeg det. Det er så viktig med slike avbrekk fra alt det vondt.  Jeg har mindre angst, jeg er ikke deprimert, jeg har begynt å gå turer og trene på treningssenter. Og jeg har kontroll på matinntaket mitt.

Jeg føler verden har fått litt farger igjen, den er ikke bare svart slik den har vært i mange år.

Men så klart når man har det bra så skal det alltid dukke opp noe som får humøret til å synke 10 hakk, noe som skjedde i går og som fortsatt har satt en demper på humøret mitt. Er det ikke rart at mennesker som sier de elsker deg og bryr seg så inderlig om det, er de som sårer deg mest? Jeg er så lei meg nå, så såra over hvordan enkelte behandler meg. Eller rettere sagt: hvordan de IKKE behandler meg. Når kontakten plutselig er ikke eksisterende, vedkommende viser  null interesse for å ha noe med meg å gjøre i det hele tatt. Vedkommende viser ikke et snev av lyst til å være en del av livet mitt, og det gjør så jævlig vondt. Det er ikke rart man føler folk ikke bryr seg når det er sånn de behandler deg. Man må faktisk VISE at man bryr seg ikke bare SI det, det er stor forskjell på hva man sier og hva man gjør.. Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal gjøre med denne relasjonen. Skal den være slik som den har vært det siste halve året så orker jeg rett og slett ikke mer. Det er for vondt, og jeg orker ikke bli så såra gang på gang på gang. Å det er synd, for relasjonen er fin de to gangene i året vi sees – men utenom det er det som om jeg ikke eksisterer, å det er der problemet ligger! Jeg skulle ønske vi fant en løsning, men det hjelper jo ikke når man ikke snakker sammen! Jeg er lei av å alltid være den som tar initiativ! Jeg håper så klart vi klarer å løse det, men det gjenstår å se!

Men bortsett fra dette går det bra nå, og det tror jeg aldri jeg har følt før. Bank i bordet. Jeg vet at det kan snu veldig fort så jeg nyter det mens det varer. Jeg pleier å bli ganske deprimert på vinteren, så vi får se- kanskje slipper jeg unna i år? Det er jo lov å håpe da.

Processed with VSCO with hb1 preset

EN HJERTESKJÆRENDE FILM

I går var meg og støttekontakten på kino og så en ny film som har kommet ut. Den het Systemsprengeren og er tysk. Jeg hater vanligvis å se på filmer som ikke er engelske eller Norske, men den var så bra at jeg helt glemte at den var tysk.

Filmen handler om 9 år gamle Benni, et veldig krevende og utagerende barn. Hun har vært slik helt siden barnehagen. Hun flytter fra fosterhjem til ulike instutisjoner for barn. Det er nemlig ingen instutisjoner som vil ha Benni så hun ender ofte opp på et krisehjem for barn. Benni er ekstremt voldelig og stygg i munnen til alle hun møter. Hun sier de styggeste ting, slår, sparker, spytter, skriker og truer med kniv. Hun bli utvist fra skolen gang på gang, pga vold og utagerende atferd. Hun blir også innlagt på sykehus etter de verste utbruddene- der blir hun reimet fast og gitt beroligende sprøyter. Altså dette er snakk om en liten jente på 9 år!! Det er ganske drøyt.

Hun møter etter hvert  en fantastisk mann- som har til oppgave å følge henne til skolen, men oppgaven hans blir mye mer enn det.. Han takler Benni, og gir seg ikke.  Benni blir veldig knyttet til mannen, og han sliter med å være profesjonell så han sier etter hvert at han ønsker å si opp jobben. Benni vet hvor han bor, og dukker stadig opp der.

Det er spesielt en veldig voldsom scene i filmen, der Benni lar sinne sitt gå utover et lite barn. Det gjorde vondt å se på. For tar man Benni i ansiktet så klikker det for hun. Hun har visst opplevd noen traumer som barn, som gjør at hun ikke takler å bli tatt i ansiktet. Dette går hardt utover barnet som havner på sykehuset. Og dermed gikk sjansen hennes til å flytte tilbake til fosterhjemmet som egentlig var planen- i vasken.

Jeg satt med mange tanker gjennom filmen: for hvordan takler man egentlig et slikt barn med så kompleks atferd? Hvordan takler man en unge som er voldelig og truende- og til fare for andre mennesker, da spesielt barn? Hun kan jo åpenbart ikke bo i fosterhjem med andre barn. Hvordan kan man hjelpe et slikt barn lurer jeg på. Det er ingen som orker henne, hennes mor orker til og med ikke ha henne. Fosterhjemmene gir opp, de aller fleste instutisjoner sier nei. Hun er det man kaller for et vanskelig barn- et barn med atferdsvansker. For hun er vanskelig, vanskelig å håndtere, vanskelig å forstå. Hun er uforutsigbar, og det kan klikke for henne av den minste lille ting. Det er klart at hun har det også ekstremt vanskelig, det er jo åpenbart. Det er jo en grunn til at hun er som hun er. Men allikevel, så er det ikke greit å oppføre seg slik Benni gjør. Jeg skjønner hvorfor filmen heter Systemsprengeren, for hun sprenger alle systemene.

Det er vondt å se et lite barn ha det sånn som Benni, det er vondt å se at mennesker ikke orker henne og etter hvert gir henne opp. Det er vondt å se at ingen barn vil være sammen med henne. Og det er vondt å tenke på at det faktisk finnes slike barn som Benni. Barn som ingen vil ha. Barn som har det så vanskelig at de BLIR vanskelige.

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort selv om jeg hadde fått et slikt barn med slike utfordringer- jeg hadde nok ikke taklet det. For det krever profesjonelle folk til å takle slik ekstrem atferd.

Jeg anbefaler alle å se filmen. Den er sterk, rørende, trist, vakker, sår og vond på samme tid. Jeg gir den terningkast 6. Det er et utrolig viktig tema så jeg er glad de har laget film om det. For dette angår faktisk mange familier.

-Mona Marlene

 

 

NYTT INN FRA FEMME LUXE

/Annonse/

God kveld dere. Her om dagen hentet jeg en pakke fra Femme Luxe, som jeg har nevnt er tidligere er jeg så heldig å få lov til å samarbeide med dem. Så disse klærne er altså sponset. Femme Luxe er en Engelsk nettbutikk som selger blant annet Party Dresses, Bodycon Dresses, Tops, Lace Bodysuit og Trousers+ masse annet. De har klær fra xs- til xl, og noe i onesize.

En ting som er veldig viktig å huske på hvis du skal bestille herfra er at størrelsene er veldig små, så du bør regne med å gå opp 1-2 størrelser enn det du vanligvis bruker. Jeg har gått opp to størrelser og enda sitter plaggene som pølseskinn. Det er vel det eneste jeg synes er litt dumt med denne nettbutikken- at størrelsene er veldig små, og derfor er det vanskelig å velge rett størrelse.

Denne gangen var det vanskelig å bare skulle velge fire ting, men etter mye frem og tilbake klarte jeg endelig å bestemme meg. De har jo så mye fint!! Så nå tenkte jeg å vise dere hva jeg klikket hjem denne gangen.

Først ut er dette nydelige glitter-settet. Jeg bare ELSKER det, og vet at jeg kommer til å bruke dette mye fremover. Stoffet var kjempedeilig, og behagelig å gå i. Å ikke minst er det fint, jeg elsker jo alt som glitrer. Det er også splitt i armene, noe jeg synes gjorde settet enda kulere. Dette kan både brukes til hverdag og til fest. Settet finner du HER

 

Neste ting jeg bestilte er denne skjorta/kjolen. Den er litt kort så jeg ville nok kalt det mer for en skjorte. Den er i lysrosa. Veldig enkel med fin med boots eller høye heler til. Jeg vill nok hatt en bukse eller thights under den da den er akkurat litt for kort. Den dekker kanskje akkurat rumpa men jeg ville ikke tatt sjansen på å gå med den uten noe under. Jeg digger den og synes den var kjempefin, dette er også et plagg jeg ser for meg at jeg kommer til å bruke en del, i alle fall på våren/sommeren. Skjorta er litt gjennomsiktig, så ikke gjør som meg å bruk svart undertøy under, hehe. Skjorten finner du HER

Neste ting er denne bukse-tightsen. Dette er en så kalt lakkbukse som det heter fant jeg ut. Buksen var dessverre litt for trang i bena, slik at det var ubehagelig å gå med. Så denne får jeg ikke brukt før jeg har gått ned noen kilo. Buksa var kjempekul, og jeg digger den. Men klær skal ikke være ubehagelig å gå med. Denne er også bestilt i 2 størrelser enn jeg vanligvis bruker. Buksa satt greit på, og det synes ikke at den er litt for trang, så den kan fint brukes om jeg ønsker det. Den er kjempekul med en stor strikkagenser og boots til for eksempel. Buksen finner du HER

 

Sist ut er denne penkjolen. Jeg digger at den er i sølv. Den var litt kort, og den glir ganske fort opp, så det var en liten ulempe. Plutselig går du med hele rumpa utenfor. Så skal jeg ha på meg denne må jeg hele tiden dra den ned slik at den ikke glir opp- noe som kan bli litt slitsomt å hele tiden skulle passe på. Kjolen er veldig fin, perfekt til nyttårsaften for eksempel. Jeg liker at den er litt utringa, man kan altså ikke ha bh under den. Det jeg ikke likte så godt er den stoffbiten som henger foran. Det synes jeg ble litt for mye og litt rart. Men jeg kommer absolutt til å bruke den en gang i blant. Men dessverre trakk det litt ned at den hele tiden glir opp for det var jo fin ellers.. Kjolen finner du HER

Plagget jeg ble mest fornøyd med denne gangen er glittersettet. Det var veldig comfy å ha på seg i tillegg til at det er veldig fint.

Jeg anbefaler deg å sjekke ut nettsiden dems. De har veldig mye fint, og ikke minst er prisene rimelige. De har veldig mange kule klær som du ikke finner i vanllige klesbutikker, noe jeg digger fordi jeg hater å gå med klær som alle andre går med.  Det er faktisk en nettbutikk jeg har råd til å handle i selv. Men vær obs på at toll kan forekomme. Ikke alltid, men det kan skje. Vil du være helt sikker på at du slipper tollen, kan du bestille et og et plagg. Så lenge det er under 300 kroner tror jeg det var.

Hvilket plagg er din favoritt?

-Mona Marlene

UKA SOM GIKK #25

Ukas planer:

Mandag var jeg hos behandler, tirsdag var jeg hos støttekontakten, onsdag gjorde jeg ikke noe, torsdag møtte jeg Inger Marie i byen og sov jeg hos Elise, fredag sov Elise hos meg, lørdag var jeg i Oslo, søndag var jeg bare hjemme.

Ukas nedtur:

At Instagram kontoen min ble hacka. Det er sinnssykt kjipt og jeg føler meg ikke bra med så lite følgere og likes som det jeg får nå med ny konto. Og at jeg knuste pcen min i sinne.

Ukas opptur:

Møte Nina tilfeldig i Tønsberg<3 Og Halloween med Elise

Ukas tanke:

Jeg har tenkt mye på det med Instagram. Noen folk er så forbanna idioter. At det går an å være så jævla slem. Jeg har også tenkt en del på at jeg er utrolig glad for at jeg går på medisiner som faktisk hjelper!!

Ukas antrekk:

Det må bli dette da jeg kun har kledd meg opp en dag

Ukas serie:

Denne uken har jeg sett på Skal vi danse, Home and Away og litt på The Blacklist

Ukas sang:

Det er 3 sanger som har gått på repeat siden jeg kom hjem fra syden og det er: Yara Yara, Opa Opa, og Shake it.

Ukas innkjøp:

Denne uken har jeg faktisk ikke shoppa noe annet enn alkohol og noen få ting til halloween.

Ukas favoritt bilde:

 

Alt i alt har det vært en grei uke, bortsett fra det med Instagram. Jeg har hatt det greit, psyken har ikke værtr så verst så det har vært deilig.

Hvordan har deres uke vært?

-Mona Marlene

 

FORANDRINGSFABRIKKEN 15 ÅR

Gog kveld og god helg, kjære følgere. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en Oslo tur. Jeg har nemlig vært på jubileumsfest med Forandringsfabrikken som fyller 15 år. Jeg var jo med i Forandringsfabrikken for noen år siden. Jeg dro dit med veldig blanda følelser. Jeg visste egentlig ikke om jeg ville dra. Men så ble jeg med fordi Elise hadde veldig lyst til å dra, og fordi jeg ville se Linn Maren igjen. I tillegg var jeg litt spent på åssen opplegg der kom til å være, så jeg gav det en sjans.

Det var sinnssykt mange mennesker der- mennesker jeg aldri har møtt før og noen kjentfolk. Jeg fikk ikke hilst på alle en gang, fordi det var så mange. For min del ble det mest kleint- det var kort hei og ikke noe mer, og flere av de jeg kjenner gjorde ikke antydning til å ville hilse på meg engang. Men de få jeg snakket med var det hyggelig å se igjen da. Var tydelig en som overså meg totalt. Men men, jeg visste hvordan det kom til å bli og jeg ble ikke akkurat fornærma. Jeg vet det er flere der som sikkert ikke liker meg etter det ærlig innlegget jeg skrev om Forandringsfabrikken, men det får så være. Man har ulike meninger, opplevelser og erfaringer å det må respekteres. Jeg må kunne dele det som er en sannhet for meg, og ikke bare de fine tingene. Man må tåle å høre om det som ikke er bra også!

Det hele ble litt falsk fra min side, når noen av de voksne som har svikta deg og gitt deg opp plutselig skal være hyggelig mot deg. Den går jeg ikke på for å si det sånn. Så jeg var nok ganske kald mot de voksne i dag- det måtte jeg være for å beskytte meg selv fra å bli veldig lei meg. For det er klart det er vondt å se igjen mennesker du har hatt en nær relasjon til, som har gitt deg opp og ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det er dritvondt. Jeg skulle ønske det ikke var sånn som det er. Men det er ikke noe jeg får gjort noe med dessverre. Så for å ikke ødelegge hele dagen var jeg nødt til å stenge av.

Jeg har tenkt mye på det etter jeg dro derfor, hvor vondt det faktisk er å bli svika av noen du trodde aldri kom til å svikte deg. Mennesker du engang elsket og som en gang elsket deg. Å plutselig er man ingenting for hverandre. Man blir som fremmed for hverandre, enda man har delt så mye gjennom flere år. Det er trist, det er vondt og det er jævlig kjipt.

Det var gøy å få litt skryt for jobben man har gjort for de i mange år da- det er ikke ofte man faktisk blir takket ordentlig for det man har bidratt med å gjort. Jeg var jo tross alt med i 4 år før jeg ikke fikk være med mer. Det er ganske mange foredrag det. Det har også vært en fin reise, som jeg er evig takknemlig for å ha erfart. Jeg elsker jo å holde foredrag og føle at man bidrar til å endre Norge- det er en ganske god følelse. Det har vært mye bra, selv om det har vært mye vanskelig og vondt.

Alt i alt var det rart å være tilbake etter flere år!

Hva synes dere om antrekket? Jeg digger den nye dressen min!

-Mona Marlene

HAPPY HALLOWEEN

God fredag! I går var det Halloween, det er min absolutt favoritt høytid/ feiring. Jeg bare elsker det, den skumle stemningen, det å kle seg ut osv. Jeg har alltid vært fan av halloween og jeg har alltid gått halloween som barn. Hadde jeg hatt en større leilighet hadde jeg pyntet masse til halloween.

I går testet meg og Elise ut hvordan det er å gå halloween i voksen alder. Vi kledde oss ut og gikk knask eller knep. Elise var skjellet (hun byttet etter vi tok bilde) og jeg vet ikke helt hva jeg var. Blanding av psykiatrisk pasient og heks kanskje? Vi ble ganske overrasket: det var ingen som kommenterte alderen vår eller så dumt på oss, og vi fikk faktisk ganske mye godis. Jeg synes i alle fall det var veldig gøy å få oppleve den barnlige gleden igjen. Mona og Elise 6 år haha.

Jeg synes halloween var bedre før, da kledde man seg ut som skumle ting, nå synes jeg det er om å gjøre å se mest mulig horete ut. Noe som ikke egner seg på halloween spør du meg. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn- halloween handler om være skummel, ikke se ut som en hore.

Feiret du halloween i går?

-Mona Marlene

 

JEG HAR SLUTTA

God lillelørdag! Det er noen som har lurt på hvordan det går på behandlingsfronten, så det tenkte jeg å fortelle litt om nå da det har skjedd noen endringer i det siste.

Jeg har vært mye borte fra behandling- både gruppe og individuelt, i det siste. Jeg hadde min første time på mange uker nå på mandag. Siden jeg har vært borte fra gruppeterapien 6-7 ganger, bestemte behandler at det var best at jeg sluttet i gruppen, siden jeg har gått glipp av veldig mye. Noe jeg for så vidt er enig i. Så jeg går ikke i gruppeterapi lenger.

Jeg har heller ikke hatt noe utbytte av denne gruppebehandlingen, det har jeg sagt ganske lenge. Jeg føler ikke det har hjulpet meg noe som helst- og da er det heller ikke vits å fortsette. Jeg har lenge bare vørt irritert i gruppeterapien fordi jeg synes hele opplegget er teit, så da er det kanskje like greit at det endte som det gjorde nå. Selv om det blir uvant å ikke ha noe å gå til på torsdagene+ litt trist å ikke se de andre igjen. Men men, det er lite vits i å gå i en behandling som ikke fungere.

De jobber med å finne en annen type behandling til meg: enten en form for traumeterapi eller BET behandling som er i Sandefjord- da er man også innlagt over flere uker. Veldig usikker på den siste, da jeg har fått inntrykk av at det er en veldig kaldt behandlingsform. Og det verste jeg vet er kalde mennesker som ikke forstår, men som bare sier at “alt er opp til deg” , “det er ditt eget valg hvis du skader deg”. Det er sånn jeg har fått inntrykk av at de arbeider på BET behandlingen og sånt takler jeg ikke. Det virker ikke som de forstår hvor mye makt psykdom kan ha.

Jeg vet ikke helt hva jeg selv vil heller, for jeg vet ikke hva som kan hjelpe meg- om noe i det hele tatt kan hjelpe meg. Så det er vanskelig å komme med noen svar når behandler spør hva jeg kunne tenke meg selv. Aller helst ønsker jeg kanskje et opphold på Modum Bad- der har jeg hørt de er veldig flinke.

Det blir spennende å se hva de kommer frem til, og en så lenge skal jeg gå til samtaler en gang i uken hos behandleren min. Det kan jo ta tid før man finner noe nytt, da det kanskje er ventelister- i alle fall på BET.

-Mona Marlene

SELVMORD PÅ PRIV INSTA

Dere har sikkert fått med dere Nrk episodene om “selvmord på Instagram” som kom ut på søndag? Det var to episoder som handlet om nettopp dette. Det var skremmende å se hvor mange i dette miljøet som har begått selvmord. Å enda flere er det enn det som ble vist i denne dokumentaren. Mange flere. Å mange av de har postet det på Instagram.

Jeg så i alle fall episodene med engang den dagen. Jeg var så spent på hvordan de ville snakke om priv insta miljøet. Å jeg synes de gjorde det veldig fint, selv om det kunne vært liiitt triggende også. Jeg anbefaler i alle fall å se dokumentaren som er i to deler.  Å så fort episodene var ferdig begynte jeg å skrive, så innlegget har ligget i utkast siden da. Da jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal skrive dette. Jeg vet jeg må trå varsomt. Å jeg har heller ikke visst hvordan jeg skal formulere meg. Så jeg har skrevet litt på det i ny og ned, og i dag ble det endelig ferdig. Jeg er nok ikke den eneste som skriver om dette for tiden regner jeg med.

Jeg synes det er viktig at det blir satt fokus på, slik at helsevesenet vet litt mer om hva som foregår inne på slike forumer. Og andre for den saks skyld. For dette er en stor del av livet til veldig mange unge mennesker.  Det har nemlig blitt en livsfarlig trend på Instagram, både å poste bilder av kutt, hvor lite man spiser, hvor mye man har kasta opp,  om man har tatt en overdose eller rett og slett at man sier man skal ta liv av seg- noe som legger enormt mye ansvar på følgerene. For hva hvis ingen ser innlegget og får ringt etter hjelp? Å så viser deg seg at vedkommende har klart å ta sitt eget liv, tenk på den skyldfølelsene følgerene blir sittende igjen med da. Det er et ansvar følgere ikke skal ha. Vi er ikke utdannet- vi er selv mennesker som sliter, vi har ingen mulighet til å verken tvangsinnlegge eller dra til vedkommende. Det eneste man kan gjøre er å ringe etter hjelp hvis man faktisk vet hvem vedkommende er, for veldig mange er anonyme- noe som gjør det enda vanskeligere for følgerne. De fleste av disse brukerne har TW (trigger warning) i bioen. Nettopp fordi det man poster er triggende. Og man får beskjed om at man følger på eget ansvar. Da er man herved advart.

Jeg synes det er bra at man har et miljø der man forstår hverandre og kan støtte hverandre. For det er jo lettere å få forståelse fra noen som er der selv- som selv sliter, det er klart det. Man får venner, man får noen man alltid kan snakke med, man kan poste sine innerste tanker uten å bli dømt, uten å få en leksjon om å bare tenke positivt eller komme seg videre! Man kan være seg selv. Man kan få støtte og oppmuntring til å for eksempel søke hjelp!. Kanskje møter man heller ikke forståelse i helsevesenet heller, da er det lett å ty til dette miljøet. For her bli man ikke dømt og her blir man faktisk hørt!

Problemet er ikke miljøet, men hvordan enkelte bruker det. Det blir fort en konkurranse  uten at man selv tenker over det, om å ha det verst: ha sydd flest sting, ha sulta seg flest dager osv osv. Miljøet kan også ha en smitteeffekt. Mange blir mye sykere av det. Å det er det som ikke er bra med dette miljøet. For det er mye positivt med miljøet også, om man bruker det på en fornuftig måte- noe som kan være veldig vanskelig om man er veldig syk, for da tenker man som regel ikke fornuftig, det skjønner jeg jo det også. Men prøv i alle fall å bruk det så fornuftig som du kan. Man vil jo ikke at andre skal bli sykere av det man legger ut, man vil jo ikke trigge andre? Man vil jo ikke at følgere skal bli bekymret og sitte med ansvar for en annen sitt liv? Da er det viktig å tenke litt over hva man legger ut. Det er veldig mange veldig unge jenter og gutter i dette miljøet som kan bli veldig påvirket av det man legger ut.

Det er som regel en grunn til at man velger dette miljøet, som regel er det fordi man ikke blir hørt i det virkelig livet. Man møter ikke forståelse i det virkelige livet. Kanskje har man ingen venner? Ingen å snakke med? Da er det forståelig at man blir en del av dette miljøet. Å det er jo ikke annet enn trist, at man føler man ikke blir forstått i det virkelig liv så man flykter heller inn i et lukket miljø på Instagram- som også KAN være  ganske skummelt. Hadde man følt seg hørt og sett- fått den anerkjennelsen og omsorgen man hadde trengt, hadde man ikke hatt behov for å poste triggende ting på instagram, det er noe med det!

Jeg har selv vært en del av dette miljøet, og jeg har selv postet ting som kan være triggende for andre. Fordi jeg har vært så nede at jeg ikke har tenkt over konsekvensene av å poste slike ting. Uten å tenke hvordan effekt det kan ha på andre. Uten å tenke på at dette kan være veldig triggende for andre. Å takket være dette miljøet har jeg også blitt reddet. Så jeg vet hvordan miljøet er- på godt og vondt.

Hva tenker dere om priv insta miljøet? 

-Mona Marlene

 

TING JEG ANGRER PÅ VI IKKE GJORDE I RHODOS

Jeg føler vi fikk alt for liten tid i Rhodos, det var så mye vi ville gjøre som vi aldri rakk- for plutselig var det ikke flere dager igjen. Her er en liten liste over ting jeg angrer på at vi/ jeg ikke gjorde mens vi var der.

1.At jeg ikke dansa- sangene de danset til på kvelden var jo så fine, selv om de var på et annet språk. Probelmet er at jeg ikke danser når jeg er edru. Å når jeg først hadde drukket var jeg for full til å danse haha. Jeg dansa litt med Elise den ene dagen da. Neste gang skal jeg være med på de fellesdansene, får håper de spiller de fine sangene da også.

2.At vi ikke fikk spilt tennis. Det ser så gøy ut!!

3.At jeg ikke bada på stranden. Vi lå jo bare ved bassenget. Og den ene dagen vi var på stranden for å ta bilder hadde jeg ikke med håndkle, og jeg hadde på parykk. Da var det så klart sinnssykt deilig vann.

4.At vi ikke tok skliene i vannparken. Grunnen til at vi ikke gjorde det var fordi vannet var iskaldt der så ingen av oss hadde så lyst til å gå uti.

5.At jeg ikke tok flere tatoveringer når jeg først tok en. Det er jo så mye billigere der, så jeg angrer skikkelig på at jeg ikke tok et par til.

6.At jeg ikke shoppet med på Bershka- de hadde jo så mye fint der. Det er jo en av favoritt butikkene mine.

 

-Mona Marlene

HACKA OG KNUST PC

God søndag. Ikke det at min søndag er så god. Instagramen min ble nemlig hacket i går kveld. En utlending som kun skriver på arabisk har hacket brukeren min og skiftet navn og passord på den og postet på både min og hans egen story. Altså makan til rasshøl sier jeg bare. Noen mennesker er bare direkte drittsekker. Jeg er så forbanna nå. Jeg hadde liksom 11k følgere på den brukeren- jeg kommer jo aldri i verden til å få mange følgere på den nye

I tillegg funket ikke nettet på pcen selv om nettet funket, så jeg knuste hele dritten, jeg ble så forbanna når den ikke ville koble seg til nettet enda det stod at den var tilkoblet.. Igenting går min vei om dagen, det er iallefall helt sikkert.

Så jeg ville blitt kjempeglad om dere ville følge min nye profil: monamarlenelund<3

-Mona Marlene