UKA SOM GIKK #22

Ukas planer:

Mandag var jeg hos behandler, og hos støttekontakten, tirsdag gjord jeg ingenting, onsdag til fredag sov jeg hos Elise- onsdag var vi på sirkus, fredag til søndag var søsteren min her- lørdag var vi i Oslo.

Ukas opptur:

Det må være å sove hos Elise og ha besøk av Nina i helgen<3

Ukas nedtur:

Denne uken har det ikke vært noen nedturer egentlig!

Ukas antrekk:

Det må bli dette. Jeg virkelig elsket denne genseren som Elise har strikket.

Ukas tanke:

Kropp, mat og vekt- er noe det som har opptatt tankene mine mest denne uka. Jeg virkelig hater hvordan kroppen min har blitt. Jeg blir så sint på meg selv fordi jeg har latt den bli sånn som den har blitt.

Ukas innkjøp:

Jeg har bestilt ett leopard skjørt, og resten kan du se i eget innlegg HER

Ukas serie:

Fortsatt The Affair. Jeg er enda ikke ferdig med den

Ukas favorittbilde:

 

Ukas sang:

Har ikke hørt på noen spesielle sanger denne uken, men har hørt litt ekstra på Alle Gutta!

Ukas viktige innlegg:

Innlegget om selvmord som du finner HER

Alt i alt har dette vært en fin uka, hvordan har deres uke vært?

-Mona Marlene

 

INNKJØP FRA OSLO

God søndag! Jeg klarte ås sovne etter Nina dro i 12 tiden og sov helt til 16:30, noe som ikke var så veldig smart. Kommer nok til å slite med å sovne inatt. Det var flere som ønsket å se hva jeg kjøpte i Oslo i går, å det skal dere selvfølge få lov til å se. Det ble ikke så mye denne gangen, men noe ble det.

Det første jeg kjøpte var denne buksen: jeg har ønsket meg den lenge men ikke funnet en som ikke er for lang i bena. Men på BIkBok hadde de noen som passet i lengden, da jeg ikke er så veldig høy. Den kostet 199 kroner,

Dette skjerfet er fra Cubus, det er kjempemykt og jeg elsket fargene. Det kostet også 199 kroner. De hadde også i flere farger.

En helt plain hvit hettegenser fra herre avdelingen på HM, siden jeg ville ha den litt stor. Den kostet også 199 kroner, haha ser nå at nesten alt jeg  kjøpte kosta det samme. Jeg kjøpte også den rosa velur strikken jeg har i huet.

Det siste jeg kjøpte var denne strikka genseren fra HM. Den var på salg til 125 kroner. Jeg virkelig elsker strikka gensere og får aldri nok av den. Det beste med høsten er digge strikka gensere.

Hva synes du om innkjøpene?

-Mona Marlene

 

EN FIN DAG+ ANTREKK

God lørdags kveld. Da har vi akkurat kommet hjem fra en veldig hyggelig Oslo tur. Vi fikk shoppet litt begge to, men ikke så mye som jeg hadde trodd jeg kom til å shoppe. Å det er egentlig bare bra, så jeg slipper å shoppe vekk alle sparepengene mine. Vi tuslet rundt noen timer, før vi spiste middag på Peppes og satte turen hjemover igjen.. Vi var også veldig heldig med været, da det begynte å regne når vi var ferdige. Vil dere forresten se hva jeg kjøpte?? Jeg ble veldig fornøyd med innkjøpene!

Nå blir det serie resten av kvelden, og nyte siste døgnet Nina er her. Hvorfor må helgene med henne gå så forbanna fort?

Hallo se hvor kort håret mitt er, jeg virkelig hater å ha kort hår. Jeg har alltid hatt langt hår, så er ganske uvant med sånn lengde jeg har nå. Me dont like. Å håret mitt som vokser super sakte i tillegg, så langt har kan jeg se lenge etter. Takk Gud for extentions 🙂

(genser fra New Yorker, skjørt fra HM, belte fra Gina, boots fra Wish)

Hva har dere gjort i dag? Å hva synes dere om årets første høst antrekk?

-Mona Marlene

 

SEX- DRØMMER, SELVSKADING, POLITI++

Hvor gammel er du?

24,5

Hva er det verste du har opplevd med politiet?

Å ikke bli snakka med først, før de legger meg i pakken og noen ganger påsetter meg håndjern.

Hvordan klarte du å slutte å skade deg så ofte?

Jeg vet ikke helt egentlig! Jeg har bare ikke like ofte trangen til det lenger. Jeg drikker ofte alkohol istedet hvis jeg har det vanskelig!

Har du hatt noen sex-drømmer før?

Kommer an på hva du mener: om jeg har hatt sex fantasier før så er svaret nei, men jeg drømmer innimellom om sex når jeg sover haha

Kan du dele noen upopulære meninger du har?

At vi må begrense inntaket av flyktninger/innvandrere

Et krav om at innvandrere lærer seg norsk for å få penger fra Nav

Burka/nikab burde vært forbudt i Norge

Rom folk som kun er her for tigga burde bli sendt hjem

Cannabis burde legaliserer

Jeg synes ikke noe om bunad hijab! Det hører ikke til den Norske nasjonaldrakten vår!

Det burde vært dødsstraff i Norge!

Har du noen gang ønsket å få sonde for å slippe å spise?

Det har jeg faktisk aldri tenkt på før! Hmm, i de verste periodene hadde det kanskje vært digg å slippe å stappe i seg mengder med mat. Hadde kanskje vært lettere å fått det flytende da ja!

Hvordan går det med deg?

Takk som spør, akkurat nå har jeg det helt greit. Bank i bordet- det svinger fort.

Tror du på Karma?

Ja det gjør jeg. Jeg tror karma belønner gode gjerninger, og straffer ugjerninger.

Hvordan har uka de vært?

Den har for det meste vært fin. Jeg har vært litt borte og hatt besøk!

Ukens favoritt serie ?

The Affair

Favoritt sminkemerke?

Har ikke noe spesielt favoritt merke, men  bruker mye fra Loreal og det funker helt greit!

Hvor er du fra?

Jeg er fra Vestfold

Favoritt mat?

Tacco, Macern, biff

-Mona Marlene

HELGENS PLANER+ EN NYDELIG GENSER

God kveld. Litt sen oppdatering fra meg i dag også. Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem, og da måtte jeg rett og slett slappe av en times tid da jeg var så trøtt. Jeg sov en ekstra natt hos Elise så derfra kom jeg idag. Nina sover her i helgen, noe som alltid er veldig fint. Jeg har det så forbanna fint sammen med henne. Skulle ønske alle dager var slik som dagene med Nina. Imorgen tenkte vi faktisk å ta en shopping tur til Oslo, noe som kommer til å gå hardt utover sparekontoen hehe. Deilig å komme seg litt bort fra Tønsberg innimellom. Har dere forresten noen tips til innlegg i helgen? Jeg er litt tom for ideer som vanlig

I høst tenkte jeg forresten å strikke en slik genser, bare med litt andre farger+ en litt mer baggy versjon. Jeg virkelig elsker strikka gensere, og fordelen med å strikke selv er jo at jeg kan velge akkurat de fargene jeg vil ha. Jeg strikket faktisk en genser i fjord som jeg ikke har vist dere enda da jeg ikke har brukt den. Jeg ble ikke helt fornøyd og det ble noen feil på den, men tenkte å prøve den snart og se om den er brukanes. Ønsker dere å se den?

I dag går nok kvelden bare til å slappe av å se en serie, før det bærer av sted til Oslo imorgen. Blir nok tidelig kvelden på oss ikveld for jeg er drit trøtt. Elise vekte meg tross alt 11:50 haha.

Ønsker dere alle en fin helg<3

Har dere noen koselig planer for helgen? 

-Mona Marlene

Å VÆRE VENN MED EN SOM HAR BULIMI

Idag tenkte jeg å fortelle dere litt om hvordan det er å være venn med en som har alvorlig bulimi. Kanskje noen også har lurt på hvordan det er?  Det er jo rake motsetningen til hva jeg selv sliter med, så det kan jo by på noen utfordringer i et så nært vennskap som det vi har.

Som dere sikkert vet sliter Elise med alvorlig bulimi, noe som merkes godt også i vennskapet vårt. Det er ikke bare bare å være venn med en som sliter såpass mye med en spiseforstyrrelse som det Elise gjør. Elise er avhengig av rutiner når det kommer til mat, og også når det kommer til å sove borte og generelt i hverdagen. Det er noe jeg ikke har skjønt meg særlig på, for jeg har ikke noen erfaring med å ha det sånn. Jeg har aldri kjent på behovet for rutiner selv!  Jeg kan nok fort bli litt oppgitt, rett og slett fordi jeg kanskje ikke forstår viktigheten av dette. Å det har også litt med min problematikk å gjøre også- at jeg kan reagere veldig på små ting som andre kanskje ikke ville reagert på! Å at jeg fort kan bli oppgitt/ småsur/ hvis ting ikke går som planlagt- fordi jeg er veldig rigid av meg! Det har ingenting med mangel på empati å gjøre, men min evne til å forstå strekker ikke alltid til selv om jeg skulle ønske!

Det er heller ikke alltid vi kan spise visse steder eller visse typer mat, fordi det øker trangen til å overspise hos Elise- å den kan jeg skjønne veldig godt, så der er det ikke så vanskelig å vise hensyn. Det er heller ikke alltid vi kan drikke alkohol, noe jeg ofte har lyst til- fordi det også øker ofte trangen til å overspise. Det er mange hensyn man må ta, som til tider kan føles veldig kjipt, spesielt når det går utover avtalene våre! Da går det ofte litt i stå i hode mitt for jeg hater brutte avtaler! Men det gjelder ikke bare avtaler med folk som er syke. Og det er jo klart at brutte avtaler ikke er noe gøy? Det synes vel ingen!  Selv om jeg vet dette er viktig for Elise, så er det lov å kjenne på at det til tider kan være litt kjipt hvis det er noe man for eks har gledet seg litt til.

Jeg sliter jo med anoreksi selv, og det er jo rake motsetningen til det elise sliter med! Jeg har aldri brukt mat for å håndtere vanskelige følelser for eksempel! Eller kjent at mat kan gi en rusfølelse- derfor kan ikke jeg sette meg inn i hvordan det er å ha bulimi, hvordan det er å ha behov for å spise masse mat for så å kaste det opp igjen! Det er ikke rart at man kan ikke kan sette seg inn i noe man selv ikke har vært borti! Ja begge deler er en spiseforstyrrelse, men det er veldig stor forskjell på anoreksi og bulimi! Har man ikke erfaring med anoreksi er det vanskelig å skjønne at noen velger å sulte seg, å har man ikke erfaring med bulimi kan man heller ikke forstå hvorfor noen putter i seg flere kilo mat for så å kaste det opp igjen!

Å jeg føles meg hjelpesløs: jeg vil så gjerne hjelpe, avverge- så hun slipper å havne i overspisings modus, men det er lite jeg kan gjøre, det er lite som hjelper! Å det er jævlig vondt- det er vondt å ikke kunne være til hjelp, for jeg vet hvor vanskelig det er for Elise når hun havner i dette moduset! Jeg skulle så ønske jeg kunne gjøre noe for å få tenkene hennes over på noe annet!

Vi er jo veldig masse sammen, og vi får det jo til å fungere å det går jo stort sett veldig bra, å så får Elise bare prøve å overse mine små utbrudd når de kommer, haha. For hun vet jo at det kun er fordi jeg ikke forstår, og ikke fordi jeg vil være slem og at jeg elsker henne! Jeg prøver virkelig å forstå, å jeg prøver virkelig å vise forståelse- men noen ganger kan det være litt vanskelig! Men som regel går det veldig fint, og jeg og Elise har det veldig fint sammen! Og det positive er så mye mer enn det «negative»!

Har du noen slike vennskap? Hvordan takler du det?

-Mona Marlene

DETTE HAR JEG IKKE GJORT SIDEN JEG VAR BARN

God kveld. I dag ble det veldig sen oppdatering fra meg! Det har gått i ett i hele dag! Jeg startet dagen med å være med søsteren min på en avtale, så bar det til Larvik der jeg skulle møte Elise for å spise. Etter vi hadde spist dro vi nemlig på sirkus- det har jeg ikke gjort siden jeg var barn så det begynner å bli noen år siden kan man si! Litt artig å få oppleve det igjen å kunne være litt barn igjen!

Jeg blir enda like facinert over hva de gjør! Spesielt de som skifter i løpet av ett sekund, og de som skyter piler mens en holder for eks en ballong, eller når de kaster kniver på et spinnende hjul med en dama på- det hadde jeg aldri i verden tørt, med mindre jeg ville dø da! Altså WOW sier jeg bare. De er helt utrolig dyktige! Trylleshowet var også ganske imponerende må jeg si! Jeg bare fatter ikke åssen de får det til!

Vi hadde det gøy begge to, og jeg følte meg som Mona på 6 år igjen! Det ble både sukkerspinn og kjærlighet på meg hehe! Elefantene er borte fra sirkus nå- noe jeg ikke visste men som jeg bare synes er bra! Det var en del andre dyr der da, så jeg vet ikke hva man skal si om det egentlig! Jeg håper de har det bra!

Nå har vi akkurat kommet frem til Elise, der jeg skal sove inatt! Nå blir det bare å slappe av å spise litt før det natta her! Vi snakkes mer i morgen!

Liker du sirkus?

-Mona Marlene

NÅR SELVMORD BLIR ENESTE UTVEI #10.SEPTEMBER

Hvert år begår 800 000 mennesker livet sitt. Hvert 40. sekund er det noen som velger døden fremfor livet. 90% av alle selvmordene som skjer, er grunnet psykisk sykdom. Rundt 70% av disse har vist risikotegn på forhånd- om noen bare hadde sett. Det er mye. Det er mange mennesker bak tallene. Vi er nødt til å snakke om suicidale tanker, selv om det kan være vanskelig for mange, nettopp fordi det fortsatt er tabu å snakke om psykiske lidelser, men enda vanskeligere er det for de som faktisk bærer på disse tankene. Å hvorfor er det sånn? Hvorfor skal man skamme seg over noe man ikke kan noe for? Hvorfor er psykiske lidelser fortsatt et tabu i 2019? Det angår så utrolig mange av oss, men de færreste tør å snakke om det. Det er langt flere som sliter psykisk enn det vi liker å tro- det er faktisk et samfunnsproblem. Det er ingen skam å være syk, enten det er fysisk eller psykisk.

Jeg har slitt psykisk i mange år, og har vel vært en av de man betegner som kronisk suicidal. Jeg er ofte langt nedi kjelleren, der døden lusker i mørket! Jeg vet hvordan mørket føles og hvor stor den indre smerten kan være- når det bare kjennes ut som du rives i stykker! Når maska faller du kun har deg selv- naken, skjør, alene og sårbar. Jeg vet! Jeg vet hvor mye døden kan friste når livet er som jævligst. Jeg vet det så alt for godt, for jeg har vært der selv så mange ganger! Å jeg under ingen dette overveldende mørket. For det kan sluke deg hel.  Men jeg skammer meg ikke. Jeg skammer meg ikke over å være psyk, over å ha selvmordstanker, for det er ikke noe jeg kan noe for- det er ikke noe jeg bare kan velge bort. jeg har ikke valgt å bli syk, så hvorfor skal jeg skamme meg da? Jeg har valgt å være åpen om mine utfordringer nettopp fordi jeg vil bryte tabuet rundt psykisk sykdom- så kanskje flere tør å snakke om det som befinner seg på innsiden. Psykisk sykdom kan ramme hvem som helst- selv den tøffeste mannen i gata, når som helst- en dag er det DU som trenger at noen ser, lytter og spør.

For 1 måned og 10 dager siden, var jeg klar for å velge døden- men jeg overlevde. Jeg ble reddet. Jeg var så langt nedi i kjelleren at jeg følte at døden var eneste utvei. Jeg var klar for å ta mine siste åndedrag. Jeg vet ikke om jeg egentlig ville dø- jeg ville bare slippe smerten! Hadde noen bare sett. Dette var ikke første gangen heller, det har skjedd mange ganger før, men jeg er en av de “heldige” som fortsatt sitter her i dag, til tross for at selvmordstankene veldig ofte er tilstede.  Jeg følte heller ikke jeg hadde noen jeg kunne kontakte der og da. Å det i seg selv er egentlig ganske trist, for det sier litt om hvor lite mennesker rundt en stiller opp for en når man trenger det. Hvor ofte blir man liksom spørt om hvordan det går? Det er ekstremt sjelden noen spør meg iallefall om hvordan jeg har det. Det er ikke mange av de rundt meg som faktisk spør hvordan det går med meg (annet enn behandleren min som spør en gang i uken), noe jeg synes er ekstremt trist. Er vi virkelig for opptatte av egen ræv til å bry oss om de rundt oss? Det koster deg ingenting å sende en melding eller ta en telefon.

Vi er mange som sliter med suicidale tanker, og mange som prøver å ende livet sitt. Ingen skal måtte ha det så vondt at døden blir eneste løsning.  Vi må tørre å spørre, spørre hvordan de rundt oss har det. Spør heller en gang for mye. Det er ikke farlig å spørre, det er mye faligere å ikke spørre. Våg å se. Våg å gå nærmere. Våg å spør. Vi er nødt til å bli flinkere til å se, til å lytte til de rundt oss, ekstra mye til de man vet sliter- for der er sjansen ganske stor for at det kan gå galt. Vi har ingen flere å miste. Vi må bli flinkere til å lese mellom linjene. DU kan være en som redder liv. DU kan være den ENE som gjør en forskjell i noen liv.  Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre, så kanskje man kan forhindre et selvmord.

Også tenker du kanskje at en hvis en har bestemt seg for å begå selvmord er det lite du kan gjøre, FEIL. Selv personer med selvmordstanker ønsker å også leve videre, og man kan fint hjelpes til å velge livet. Impulsen til å utføre en selvmordshandlingen er ofte kortvarig, og da kan det å begrense tilgangen til selvmordsmidler effektivt forebygge selvmord. DU kan faktisk gjøre sånn at en person heller velger livet, ved å bry deg, spørre, lytte, avlede. Jeg er sikker på at veldig mange selvmord kunne vært forhindret om de hadde noen rundt seg som virkelig så dem.

En annen myte, er at hvis du spør noen om selvmordstanker kan du sette dem på tanken om selvmord. Det er også feil. Å få snakke om et så vanskelig og dypt tema, vil oppleves lindrende og godt for den aller fleste. Du kan ikke være redd for å spørre om selvmordstanker, for da er det iallefall vanskelig å skulle forhindre selvmord. Vi må tåke å snakke om at livet er så jævlig at man ikke lenger ønsker å leve det!

Sliter du med slike tanker kan du kontakte disse nummerene døgnet rundt: 

Mental helses hjepetelefon: 116123

Kirkens SOS: 22400040

Landsdekkende legevakt: 116117

Mailen min er også alltid åpen om du trenger noen å snakke med: [email protected]

Ta vare på hverandre, vær så snill- vi har ingen flere å miste. Send en melding å spør hvordan noen har det i dag, for denne dagen kan være ekstra tøff for mange- det skal iallefall jeg. Ikke bare i dag, men også alle andre dager.

Klem, Mona Marlene

 

 

10 FUNFACTS

1. Jeg sjekker alltid flere ganger om døren er låst, selv om jeg VET at jeg har låst den

2. Jeg spiser ofte fordi jeg kjeder meg

3. Jeg spiser ofte sjokolade på kvelden, fordi medisinene gjør meg ekstremt fysen

4. Hvis jeg kommer på en ting jeg ikke vet hvor er, blir jeg skikkelig stressa.

5. Hvis jeg først liker en sang kan jeg høre på den samme sangen i flere dager

6. Jeg spyr nesten hver eneste gang jeg drikker alkohol

7. Jeg er avhengig av shopping, jeg shopper MINST en gang i uken

8. Jeg elsker å spille yatsy

9.For litt siden drømte jeg at jeg var i en butikk full av dildoer.. Jeg sa til de som jobbet der at jeg skulle kjøpe en tullegave til en venninne som ikke var så erfaren, når sannheten var at det var jeg som skulle ha den

10. Jeg sitter som regel alltid med solbriller når jeg er hos psykologen- liker å gjemme meg litt bort

-Mona Marlene